Et virkelig godt skrevet innlegg som fortjener sine kvalitetspoeng.

Selv blir jeg noe nervøs og begynner tenke mye når jeg leser gjennom flere av de symptomene du refererer til, for jeg kjenner meg igjen - og har ingen diagnose. Jeg vet ikke hvor grensene går fra det normale til den diagnosen du har fått, men jeg vet at jeg ikke har vansker med å skildre realitet fra fantasi.

Fra jeg var liten gutt har jeg vært tildels plaget av tvangstanker og ekstrem tankegang; ting jeg bare må gjøre, og det ritkig, før jeg gjør noe annet, eller hva og hvor mye jeg tenker når jeg først har begynt å tenke litt - det er sikkert normalt, men jeg kan ikke forklare det noe bedre enn at du gir meg mer å tenke på her.

Vet ikke om du refererer til personlige erfaringer når du skriver mord, vold, mobbing, etc., men jeg har selv vært veldig plaget i ung alder, og har selvfølgelig fått mine preg fra dette; det å gå alene i møte mot 2 eller flere gutter har alltid vært vanskelig for meg, men det har selvfølgelig blitt bedre med årene som har gått og etterhvert som jeg har konfrontert mine frykter istedenfor å unngå dem; e.g. gå en annen vei. Vet ikke hvor mye dette har påvirket meg for at jeg er / har blitt den jeg er i dag, men selv om at jeg føler meg ferdig med den tiden vil det alltid være noe i meg som vet hvordan det føltes den gang.

Jeg skal ikke ta over denne debatten og endre temaet, men jeg vil takke for et godt innlegg og noe mer å tenke på i min allerede så tankefulle hverdag.

Lykke til uansett - forstår at dette ikke kan være lett.