Den siste tiden er det mer og mer å se av tråder som omhandler schizofreni og psykotiske episoder her på bruket. Det hadde vært veldig fint å få prøvd å samlet slike tråder sammen slik at folk for forståelse om hvordan sykdommen er å leve med, samtidig som de også blir informert om hvor variert denne sykdommen er fra person til person.

Den beste måten å forstå seg på schizofreni må vell være å bli fortalt om det rett fra kilden, som mye annet her i verden kan det være vanskelig å beskrive og forklare hvordan det er, men med hjelp fra andre schizofrene her på forumet håper jeg vi sammen kan lage en tråd hvor vi prøver å være åpnende om hvordan vi tenker, føler og opplever virkeligheten slik at vanlige folk kan få mer innsikt i sykdommen.

Om meg

Jeg er en gutt på 20 år som har vært paranoid schizofren i litt over 4 år. Jeg klarte selv å forstå at jeg var psykotisk men fikk hved hjelp av klinisk behandling vite at jeg var paranoid schizofren. Sykdommen er sannsynligvis blitt utløst av løsemiddelsniffing(idioti) og uvettig bruk av rusmidler, for det meste psykedeliske stoffer. Helt siden jeg forsto at jeg var syk har jeg prøvd å kartlegge virkeligheten min å prøve å komme til en fred med min indre forstyrrelse.

Alt jeg sier fra nå, kan bli uklart, fordi jeg går dypt inn i meg å sier akkurat det jeg tenker.

Det er viktig for meg å være i harmoni med kropp og sinn, men likevel graver hjernen min konstant opp galskap fra en veldig mørk kilde i sinnet mitt. Det er ikke en fysisk ting, det er en kreft i bevisstheten min som har mer kontroll over meg enn jeg har over den. Tenk at jeg, som en gang var en søt liten baby alltid har hatt potensialet til å bli en riv ruskende gal mann, det har vært inni meg hele livet, i underbevisstheten, bare ligget å vente på at jeg skal dra i de riktige snorene slik at det kan ta over hele livet mitt og dominere virkeligheten min. Er jeg den eneste? Eller har vi alle muligheten til å bli noe vi aldri trodde eksisterte? Det var en gang hvor jeg selv pleiet å le av gale folk, var det meg selv jeg lo av? Fordi jeg ble jo faktisk til det jeg lo av.

Livet er enkelt helt til du faller, de fleste kommer seg opp igjen, men noen av oss ligger igjen å lurer på om livet er vært å reise seg for. Jeg tror noen av oss er ment til å ikke ha et vanlig a4 liv slik som de fleste lever, men hvorfor? Hvorfor straffes vi med disse tunge byrdene? Er det noe større mening i det? Eller er det bare virkeligheten som skal få eksistensen til å virke som et skuespill slik at vi vil leve våre liv ut?

Jeg velger likevel et liv med sykdommen, å håper å dø av alderdom. Det var en jo faktisk en gang når jeg ikke var gal og fungerte slik som de fleste andre mennesker, å ikke tenkte disse tanker jeg nå skriver.

Symptomer

Jeg vil nå fortelle om de symptomene som er med på å skape MIN psykose, symptomene som former mitt liv. De blir vanskelig å forklare symptomene som et og et, siden de som regel sklir veldig mye inn i hverandre og former seg sammen til en psykose.

Paranoia: Bussen, toget, trikken, byen, skogen, skolen, jobben, senga..... Spiller ingen rolle paranoiaen er der uansett, det trenger ikke en gang være levende individer til stede for at jeg skal oppleve paranoia. Det kommer i form av forfølgelse, mord, svindel, utnyttelse, trakkasering, mobbing.... En ubehagelig følelse av at noen eller noe alltid er ute etter deg, det er ingen steder å gjemme seg å ingen måter å håndtere det på. Intensiteten varierer selvfølgelig mye på hvor du er, men ubehaget er alltid tilstedeværende.

Vrangforestillinger: La oss starte med den første og ikke minst største, verden er ikke virkelig. Dette er vell den første jeg fikk, å den er heller ikke uvanlig blant andre schizofrene. Følelsen av at alt alltid er uvirkelig, selve tanken av at det du sanser og tenker faktisk ikke er virkelig. Her er du helt alene, du utgjør din egen virkelighet, å derfor er det du som vet best hva som er virkelig eller ikke. Jeg opplever verken hallusinasjoner eller hørselsbedrag så min tvil på virkeligheten kommer ikke på grunn av at jeg ikke er i kontakt med denne(altså jorda og oss som lever her) verden. Tvilet mitt er rett og slett at ikke bare denne virkeligheten er uekte, men at absolutt alt jeg har opplevd/opplever/eller kommer til å oppleve er uekte. Virkeligheten, drømmeverden og de verdenene hvor du er påvirket av rusmidler, alt er uvirkelig, jeg tror ikke på noe av det. Men selv om dette er hva det sykdommen forteller meg er uvirkelig så er det jo egentlig virkelig, for dette opplever jeg jo, å alt man selv opplever er jo virkelig så lenge det er virkelig for deg selv. Alt i alt er vell dette en slags dobbel vrangforestilling, siden jeg tror det er både virkelig å uvirkelig. Så jeg har vanskeligheter med å forstå hva som er virkelig.

Vrangforestillinger: Jeg tror jeg blir kontrollert av en ekstrem kraft. Denne vrangforestillingen kan dere jo se at jeg besitter bare ved å lese hva jeg har skrivd lenger opp.

Vrangforestillinger: Få masse penger ut av det blå. Jeg tror altså at en gang i livet skal jeg bli tilgitt en veldig stor sum penger(milliarder) som jeg skal bruke til gode gjerninger. Mens jeg venter på at dette skal skje sparer jeg opp mine egne penger som jeg har tenkt til å bruke på samme formål.

Vrangforestillinger: Jeg er universet og universet er meg. Jeg tror meg og universet er et, å kommer alltid til å være det. En gang iblant får jeg psykose anfall, å det er hva jeg liker å tro er universet som inntar min menneskelig kropp å utstråler all sin galskap. Disse anfallene er totalt grusomme, å det føltes ut som om satan skulle personlig voldtatt bevisstheten(sjelen?) min. I denne tilstand er jeg ikke noe kontroll over kroppen min, å jeg vet verken hvem eller hva jeg er. Disse anfallene forekommer svært sjeldent.

Telepati(vrangforestilling?) Hva jeg liker å tro er et universalt språk som alle har potensialet til å lære viss de blir gale/forandret? Språket prates ved å sende tanker til hverandre istedenfor å bruke sansene. Det blir vell en slags live kringkastning i hodene til individene som prater språket. Du trenger ikke være menneske for å kunne språket. Det virker som tankene sendes mye bedre fra individ til individ viss du får øyekontakt.

Megalomani: Troen om at jeg er utvalgt av universet for å gjøre store gode ting på jorda. Dette symptomet har jeg også lest at andre med schizofreni har, du har vell sikkert hørt om folk som er innlagt på Blakkstad fordi de tror de er Jesus å slikt, med andre ord så er dette noe i samma gata som jeg har, bortsett fra at jeg ikke tror jeg er Jesus.

Tvangstanker/handlinger: Dette hadde jeg før jeg ble schizofren, men ble betydelig værre når jeg ble syk. Eksempler som: Vaske henna ofte, slå av å på lyse før jeg legger meg, dra ut og inn dører for å sjekke at de er låst. Gidder ikke ramse opp alt siden det er så mye, veldig mye av det er snålt.

Egentlig så er jo alle symptomene på en måte alt vrangforestillinger, men velger å kategorisere dem litt forskjellig så det kan være enklere å forstå.

Selvinnsikt, medisiner og klinisk hjelp: Jeg tenker mye rart, men velger å ha en fot på jorda, jeg avskriver meg ikke fra samfunnet, jeg tar medisiner som stabiliserer og som gjør meg bedre, velger å gå på jobb, prøver å være så sosial jeg kan være. Jeg gjør alt dette, så jeg selv tar valget om at jeg i det minste kan prøve så godt jeg kan å være frisk.

Medisiner kan være en viktig del av behandling, å jeg synes det er dumt at mange av de jeg leser om på forumet her avskriver medisiner før de har gitt det en real sjanse, å istedenfor velger å røyke hasj å proppe i seg psykedeliske stoffer selv om de vet at de har psykiske problemer. Dette er vrangforestillinger dere har, som jeg selv har hatt, jeg brukte selv masse psykedelika mens jeg var syk, å ble bare enda værre enn det jeg allerede var, å tro at psykologer er den store stygge ulven som vill fore deg med medisiner er bare et image de har fått av folk som dere og meg uten at vi ikke en gang har gitt dem en sjanse. At psykedeliske stoffer kan ha bra påvirkning på schizofreni er ikke å se bortifra men inntill den tid at det har blitt forsket mere på er så anti-psykotika bedre medisiner med mye mer research bak seg.. Å få en klinisk evaluering er ingen dum ting viss du er psykisk syk, å de tvinger deg heller ikke til å ta medisiner, det er et valg du må ta selv.

Jeg lar dette blir for nå, har ikke noe mer på tankene. Jeg vet det er flere schizofrene her på forumet, så vær så grei å hjelp meg med å forklare hvordan diagnosen er til de som måtte ønske å lære seg, for det er noe jeg aldri kommer til å klare alene.


Jeg vet at dette er vitenskap og forsknings underforumet å at dere ikke vill høre om ville teorier, fantasier og konspirasjoner, men dette er rett og slett hvordan mange av oss er, å viss dere har interesse av å vite om hvordan vi har det må dere hører vår fulle galskap i aksjon. Den beste måten spør du meg, å vise dere hvordan schizofreni er!