Sitat av
Pappagutten
Husker det var et spørsmål på den amerikanske versjonen av Vil du bli millionær, da fikk deltageren et spørsmål om hva som var riktig om smeltepunkt for is, og frysepunkt for vann.
Alternativene var:
a) Frysepunktet er høyere
b) Det er likt
c) Smeltepunktet er høyere
d) (dette husker jeg ikke, men det er uvesentlig)
Jeg stussa over dette spørsmålet, og jeg visste det faktisk ikke selv, selv om jeg hadde kommet til å gjette på at det var likt, det var også riktig.
Men det jeg ikke skjønner er hvordan det er mulig at det er likt? Hvis isen smelter på 0 grader, så kan den da ikke samtidig fryse? Begge deler kan da ikke skje samtidig? Det må da gå en grense et sted, at for eksempel 0 grader så fryser det, og på 0,000000000000000000000000001 plussgrader så smelter det?
Har noen en god og forståelig forklaring på dette?
Lurte nettopp på dette spørsmålet her: Hvorfor holder isen seg i vannet når man vet at smelte punktet på isen er 0 grader og at vannet er i allefall 0<eller større.
kom på det når jeg tenker på fysikken jeg har hatt
Dette er akkurat samme som skjer med kokende vann. For at vann skal kunne klare å bli fordampet krever, det litt ekstra energi for at den overgangen skal skje.
Akkurat som isen trenger bittelitt mer energi for å smelte. Men, holder seg i samme form dersom vannet med isbitene i er 0 grader.
Hvis man tenker seg at man hadde gjordt dette i ett rom der det var null grader for en evighet.Da ville aldrig isen i glasset blitt til vann eller vannet i glasset bli til is.
Energien rundt deg bare det er over en grad vill det før eller senere få isen til å smelte ,men det vill bare ta ekstremt lang tid hvis det bare hadde vært 1 grad i omgivelsene.
Så ja. Det er på en måte en grense. Men det er på måtte ett "hopp" som isen må ta for å bli vann og motsatt (vann blir til is).
Blir nesten som å tenkte på ladningen mellom jorda og skyer når det er torden vær. For at ladningene i skyen og jorda kan krysse over må de ha ett vist nivå med spenning (milioner av volt). Og akkurat da og bare da kan de gjøre ladningene sine like, "nermest ett hopp"