Storming Heaven: LSD and the American Dream av Jay Stevens

Storming Heaven er en historisk gjennomgang av den psykedeliske scenen i USA på starten av sekstitallet fram til 1967 og the summer of love som markerer slutten på epoken. Det er materiale som blir beskrevet av flere av de andre bøkene som nevnes i denne tråden. Ken Kesey er nærmere beskrevet i The Electric Kool-Aid Acid Test, mens vi her ser et forsøk på å plassere ham i en litt større kontekst. Det brukes mye tid på Tim Leary, som for øvrig også er utførlig beskrevet i Acid Dreams. Så hvorfor lese Storming Heaven? Helt ærlig føles den litt som Acid Dreams uten kapitlene om CIA, og det kan være greit å ikke lese de to for nære, det er mange episdoer og karakterer som går igjen. Personlig er det litt under et år siden jeg leste sistnevnte, så for meg var det bare et gledelig gjennsyn, men definitivt en del overlapp her. Skal sies at Stevens kanskje fokuserer mer på de kulturelle aspektene, men om målet med lesingen bare er å få litt oversikt over hva som egentlig skjedde den gangen for lenge siden på kortest mulig tid så er nok Acid Dreams å foretrekke.
Andre ting de har til felles er en nokså ukritisk tilnærming. Det er ikke tvil om at Stevens er sympatisk innstilt overfor psykedelika, og en titt på de andre titlene han har gitt ut støtter opp under dette. Det er forsåvidt greit, men selv om wikipedia beskriver han som historiker så er han nok mest av alt en journalist.

Hvis Neuropsychedelia representerer den akademiske polen på spekteret av litteraturen om psykedelika så er Storming Heaven definitivt nærmere den andre polen. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men noen av analysene blir kanskje litt lettbente, og man må spørre seg hvor stor del av kildematerialet som bare er samtale med de som deltok i hendelsene som ble beskrevet. Det var kanskje tilstrekkelig i Tukydides tid, men det er ikke nok nå. Stevens kunne hatt godt av å være litt mer kritisk, og kanskje ikke ta alt Leary har sagt til ham for god fisk. Uansett underholdende lesning, en fin tur til en periode jeg fortsetter å være fascinert av.

Er det noen som har noe glede av denne tråden eller er det bare jeg som sitter og skryter til meg selv om hvor mange bøker jeg har lest?