Ønsker egentlig ikke å ta del i denne diskusjonen da jeg synes den er skremmende og barnslig. Men vil bare kommentere en ting, mange mener at Eskil som leder i AUF burde blitt på øya/snudd og plukket opp sårete oppført seg mer som en rasjonell soldat eller lignende, dette begrunnes med at han er leder i organisasjonen. Da tenker jeg på invasjonen i Norge i 1940. Statsoverhodene, og lederne for staten Norge. Statsminister, kongehuset, o.l. var jo de første som ble fraktet ut av Norge. Hvis vi skal trekke denne analogen om at Eskil burde blitt igjen eller reddet flere, burde vi ikke da klandre kongehuset og statsministeren som rømte landet 9 april?

Problemet med diskusjonen her er at ingen av partene klarer og oppføre seg objektivt, føler at det finnes utrolig mye hat mot Ap og Stoltenberg og Eskil Pedersen som driver denne diskusjonen. At han ikke oppfører seg rasjonelt og at han ikke gjør heltedåder når livet står på spill synes jeg ikke er et gyldig argument mot han som person. At han velger og ikke vise voldsomme følelser i landsdekkende intervjuer i etterkant synes jeg heller vitner om at han er en tøff person enn at han er en kald følelsesløs fisk.

Uansett hva en representant fra AP gjør så vil "dere" hate det og kritisere det. Og det samme går nok motsatt vei mtp Siv Jensen og FrP. Er det noe som bekymrer meg i norsk politikk er det denne "stoltheten" over partiet man velger. Det er nesten som å se fotballsupportere diskutere Utd vs Liverpool på db.no. Hvorfor MÅ man for enhver pris forsvare sitt parti og angripe partier med andre ideologier?