Hei igjen! Jeg sa i forje post at jeg skulle skrive om mol. Men hviste ikke hvordan jeg skulle begynne så nå har jeg sett i 3lærebøker og finnet særtrekk alle bruker som nå jeg også bruker når jeg skal skrive om mol til dere.
Jeg har også brukt en bra oppstillings-metode som sto i en av bøkene som jeg synes lærte veldig bra. Jeg har "stjelt" noen utdrag (setninger) fra en bok som jeg syntes skrev det på en pro og bra måte.
Jeg må bruke noen bilder inne i mellom pga. du ikke kan få hevet og senket tekst her på forumet enda.
da skal ikke jeg preike mere shit her så her er altså det jeg har bruket 1uke på å skrive:

Mol (Bregrepet)
Som du sikkert allerede vet, reagerer atomer med hverandre og danner molekyler i enkle heltallige forhold. For eksempel: hydrogenatomer og oksygenatomer forbinnes i et 2 til 1-forhold og danner vann, H2O, og karbonatomer og oksygenatomer binnes i et 1 til 1-forhold til karbonmonoksid, CO. Når vi vet dette, la oss anta at vi ønsker å danne karbonmonoksid fra karbonatomer og oksygenatomer på en slik måte at det ikke ville bli noen atomer av noen av grunnstoffene til overs. Hvis vi bare ønsket ett molekyl kunne vi tenke oss at vi brakte sammen ett C-atom og et O-atom. Hvis vi ville ha to molekyler, ville vi trengt 2 atomer med C og 2 av O, og så videre for ethvert antall molekyler vi ønsket.
Uansett kan vi ikke arbeide med enkelatomer fordi de er så bittesmå. Derfor må vi i enhver reell laboratoriesituasjon øke størrelsen på prøvene til et nivå hvor vi kan se dem og håndtere dem, men vi må gjøre dette på en måte som opprettholder passende forhold mellom atomene.
En av måtene vi kunne forstørret mengdene i en kjemisk reaksjon på ville vært å arbeide med dusin av atomer istedenfor enkeltatomer.

http://www.thoryllo.com/mol/1.jpg

Legg merke til at 1 til 1-forholdet med dusin av atomer er eksakt det samme som 1 til 1-forholdet av enkeltatomer. Hvis vi skulle brukt 2 dusin karbonatomer og 2 dusin oksygenatomer ville vi nå vært sikker på at det ville være like mange antall atomer av karbon og oksygen. Det har faktisk ingenting å si hvor mange dusin av hvert atomslag vi bruker, alt vi må passe på er at vi har likt antall dusin sik at1 til 1-forholdet av dusin og atomer opprettholdes.
Dette er et så viktig begrep så det er vært å utforske det for et annet tilfelle. La oss se på stoffet vann, H2O. Hvis vi skulle operere med enkelatomer kunne vi skrive ligningen

http://www.thoryllo.com/mol/2.jpg

Så kunne vi hevet opp størrelsen ved og arbeide med dusin av hydrogen- og oksygenatomer:

http://www.thoryllo.com/mol/3.jpg

I hvert tilfelle opprettholder vi et 2 til 1-forhold mellom H- og O-atomene ved å oprettholde et 2 til 1-forhold av dusin av disse atomene.

>Det skulle nå være tydelig at dersom vi hadde hatt en metode for å telle atomer per dusin, så kunne vi brukt dusin av dem i et forhold som er ekstrakt det samme som det ønskede atom-forholdet, og ved å gjøre det ville vi være sikre på at vi hadde det rette atommengdeforholdet. Dessverre er dusin molekyler eller atomer fremdeles for smått til å arbeide med, så vi er nødt til å finne en enda større enhet. ?Kjemikerens dusin? heter et mol.
Det består av 6,022 x 10 i 23. gjenstander eller enheter. 6,022 x 10 i 23 kan også skrives slik: 602200000000000000000000!
http://www.thoryllo.com/mol/4.jpg

Den samme tankegangen vi brukte med dusin gjelder også for mol. Et mol er simpelthen en mye større samling gjenstander.

http://www.thoryllo.com/mol/5.jpg

Vi ser at hvis vi tar et og lignende karbonatomer og en mol oksygenatomer har vi likt antall karbon- og oksygenatomer og kan danne eksakt 1mol av CO-molekyler uten at noe blir til overs.

Altså:
? Mengdeforholdet mellom enkeltatomer som binnes til hverandre og danner molekyler er ekstrakt det samme som mengdeforholdet i mol av de samme atomene?

Den følgende drøftingen illustrerer det viktigste aspektet ved molbegrepet.
For eksempel: vi vet at for å danne karbontetraklorid CCl4 skjer dette:

http://www.thoryllo.com/mol/6.jpg

I hvert tilfelle er det et 1 til 4-forhold mellom karbon og klor både i antall mol og antall atomer.

For å oppsummere litt: forholdet som mol av stoffer reagerer med er det samme som det forholdet enkeltatomer og enkeltmolekyler reagerer med. Denne enkle regelen er i grunnlaget for all kvantitativ kjemisk tankegang.


Nå for jeg ta en liten pause på noen dager så skal jeg ta å skrive mere om å regne fra mol til gram og mye mere.
Husk: Persjoner som har vanskeligheter med å lære kjemi har ofte ikke lært mol begrepet :wink:

Håper folk ser nytte i dette! :P