Dette er forsåvidt før skatt. Man sitter igjen med rundt 2/3 eller 3/4 av dette, avhengig av andre skattemessige faktorer. Gitt absolutt ingenting annet enn 700k i inntekt så sitter man igjen med litt under 43k i måneden i snitt, etter skatt. Har man et boliglån på 4m så ryker det rundt 25k i måneden bare på dette, og man sitter igjen med 18k til mat, strøm, osv. Folk har en tendens til å leve litt etter evne, og av og til over, og da øker utgiftene i takt med inntektene.

Her er det bare å ta fram SIFO-kalkulatoren og så ser du at det ikke blir så utrolig mye til overs. Er du en mann mellom 20 og 30 med en fossilbil, så går det med rundt 15k i måneden i snitt. Da har du rundt 3k igjen til sparing eller festing. Så gitt at man er inne på boligmarkedet med en helt grei leilighet, eller en langt billigere leilighet men med et billån, så kan man ikke akkurat kaste penger rundt seg.

Legger du derimot til en voksen til i husholdningen, så dobles ikke kostnadene, og man blir to som kan betale ned på lånene. Det er først her det begynner å ta av med penger, når man har to slike inntekter og ikke noen ekstreme utgifter. Et annet moment her, er at man kan spare veldig mye på å ha penger i en buffer, og det er det ikke så mange som tenker over. En med mange penger kan kjøpe ting som har høy kvalitet og varer lenge, mens en som er fattig kanskje må nøye seg med noe av lav kvalitet som går fort i stykker og må repareres eller erstattes ofte. Sånn sett er det billigere å kjøpe et par sko til 1500kr som varer i 5+ år med litt pleie, kontra å kjøpe et billig par til 400kr som må erstattes hvert år. Eller en oppvaskmaskin som varer i 25 år, ikke en som konker etter 3-5. Det er billigere å gå til tannlegen nå med litt tannverk, enn å vente til det er uutholdelig og du trenger en rotfylling i stedet. Det er utrolig mye mer gunstig å eie en bolig enn å leie en.

Så det er dyrt å være fattig, og det er ikke før man får hodet over vannet at man innser hvor ille det kan være.