Hei. Nå er det en stund siden sist. Jeg ønsker gjerne å fortelle litt om hvordan situasjonen er nå og gi et lite innblikk i tankegangen min.

Denne tråden har var et lite vendepunkt i livet mitt og jeg setter utrolig stor pris på de oppmuntrene ordene som har blitt sagt både i tråden og på PM.

Nå er det lille julaften og julen har alltid hvert en tung periode for meg. Kansje fordi jeg sammenligner meg selv mye med andre og føler meg enormt ensom i forhold.
Forrige lille julaften tok jeg overdose. Å det er rart å tenke på nå som jeg ligger i samma senga det skjedde et år tilbake. Har kommet langt siden da, men er fortsatt rastløs og synes ting går treigt.
Tallmodighet er kansje en dyd, men det er rastløsheten som for ting til å skje er jo et ordtak.
Tror det beste i nesten enhver situasjon er å finne et mellomstadium.
Kan jobbe meg til døde det ene øyeblikket og gi langt faen i neste øyeblikk. Ha det greit det ene øyeblikket og selvmordtanker og selvforakt i det neste. I alikevel elsker jeg meg selv. Jeg mener ingen ting vondt innerst inne. Har bare en vanskelig situasjon. Kan bli drastisk og desperat på mange områder.


Hun som var min kjæreste. Har klart seg utrolig bra. Hun lever bra ,får til det hun vil. Blant annet fordi hun er utrolig utadvent. Rett å slett et sosialt geni. Jeg elsker henne fortsatt utrolig høyt og følelse klarer ikke å gi slipp på henne. Men en dame som er så nydelig at et titalls gutter snur seg etter henne bare hun går opp karl johan og i tillegg er smart, er det såklart hard konkuranse om. Hun er blitt langt over min level. Langt over, men jeg har fortsatt en fordel. Jeg kjenner henne best av alle i hele verden. Mitt største problem er at jeg har lett for å se på de positive tingene hun gjør for meg som en selvfølge og sint for det hun ikke gjør for meg. Hadde hvert mye lettere om jeg kunne slippe opp litt og heller sette pris på det hun gjør og se på det som en bonus. Har blitt flinkere på det, men er fortsatt ikke i mål. Min sjalusi har også blitt langt bedre. Hadde den ikke blitt det er jeg redd jeg hadde sittet på isolasjon den dag i dag siktet for seriemord.

For at jeg skal klare å gi det jeg ønsker å gi andre må jeg få det bedre med meg selv.
Jeg må bli fornøyd med meg selv, jeg må finne lykke og sinnsro. Dette er noe jeg må finne litt og litt. Gjøre små ting og ta steg for steg. Føler det veldig lenge for meg har vært et kappløp med tiden noe som sliter meg ut.
Tror med et bedre livskvalitet ville jeg ikke hatt det samme jaget. Å tror at hoved nøkkelen for meg for å få bedre livskvalitet er og bygge meg opp et større sosialt nettverk.
Vite at folk gjerne vil ta kontakt og prate med meg fordi jeg får dem til å føle seg bedre og at jeg på blant annet på den måten betyr nå. Denne typen kontakt er den eneste typen kontakt jeg har hatt med ikke rus-relaterte venner i årene mine som nykteren. Å da hadde jeg kun jente venner. Noe som er rart i seg selv for jeg er ikke en typisk "guttevenn" for en jente. Jeg hater jente ting og er noe manshovenistisk. Hvordan jeg får ordentlige venner av samme kjønn vet jeg ikke.
Å få venner handler mye om å gi folkene de møter en god følelse av og omgås deg slik at det blir lettere å ta kontakten videre. Har jeg fått inntrykk av. Dette synes jeg er rart med gutter. Siden jeg bare har hatt jentevenner er jeg redd for å virke rar.
Er alkohol inne i bildet går det lett. De få jeg snakker med når jeg er på fylla blir gjerne veldig glad og overasket over min forståelse på ting. Mulig jeg senker forventningene en del med mitt utseende.
Nå ser jeg ut som et typisk gutt jeg ikke engang ville likt selv på første inntrykk. Brun som juling, trent, kjøpt meg peneklær og har en ordentlig douche-sleik. haha!
Hadde jeg sett en sånn som meg på gata for noen år siden er jeg sikker på at jeg hadde rana eller i alle fall skremt personen. Nå er ikke drikke tingen for meg og har funnet ut at det er noe jeg bør holde meg unna. Jeg hadde en sprekk på fylla for ca en mnd siden med cola+amfetamin.

Vel planen min framover er i alle fall følgene.
Slutte og røyke sigg.
Få bedre orden på kosthold, trening og søvn.
Sparer penger. Har allerede spart noen tusen på BSU og noen tusen til gyno operasjonen. Pengene skal være klar i mars. Gleder meg. Blir godt å få senke skuldrene enda litt og få bedre selvtillit.
Så blir det penger til bil-lappen eller flytte på hybel i bofellesskap. Tror det kan hvert godt å ha litt gjevn aldrene folk rundt meg. Ellers så tror jeg at jeg hadde hatt godt av å få startet på skolen og gjort ferdig videregående. Ville gitt meg en følelse av at jeg tar et skritt fram hver dag. Har tenk en del på hva jeg har lyst og bli etterpå, men tror jeg egentlig ikke bør stresse for mye med det. Det er nok viktigere å virkelig finne ut hva jeg elsker å gjøre en å ta en forhastet beslutning. I mellomtiden mens jeg tenker har jeg lyst å ta et år utenlands og utdanne meg som personlig trener. Litt usikker på hvordan det blir, men tanke på den kommende dommen med anabolesteroider.

god jul allesammen!