View Single Post
Kjipt! Utroskap setter spor uansett hvor mye man forsøker å reparere. Noen mener at å være utro mot den utro gir en følelse av å være "even" men da er man jo ikke noe bedre selv, og da vil heller begge gå rundt med usikkerhet mot hverandre og mindre respekt for hverandre.. Det vil gnage som en stein i skoen, bare i hjertet og sjela, når hun ikke svarer telefonen, når hun er ute med venner og du ikke vet om hun flørter med andre eller ikke, når du skal hjem på juleferie uten henne osv.. Sånt skaper mye krangling og inngrodd lidelse.

Du kan fortsatt slå opp på en respektfull måte uten å slenge masse dritt og lage helvete. Det er bare å si at det er over og at dette ikke kan repareres eller tilgis. Kan godt hende hun går amok i desperasjon for å beholde deg men samma hvor mye hun sier at hun elsker deg var det ikke nok til å respektere forholdet deres og holde beina lukka. Grunnsteinen i et forhold er tillitt og respekt og hun dreit i begge deler. Du har et behov for å analysere unnskyldningene hennes og det er normalt men fører ingen vei annet enn at du blir mer forvirra og begynner å tvile på din egen integritet og avgjørelse. Når man elsker noen prøver man å finne tegn på at de også elsker deg og graver og grubler over alt som gjør utroskapen formildende fordi det er så vondt å ta det som ting er. For å sette ting litt i perspektiv så er dette også samme forsvarsmekanismen damer i voldelige forhold har "han sliter jo psykisk så det var ikke meningen", "nå er det lenge siden sist han slo så han prøver å la være og da kan jeg vel tilgi denne gangen også", "stakkar han har ikke hatt det lett i oppveksten så jeg skjønner hvorfor han er som han er", "han var full så han mente det ikke" men hvem har skylda for fylla når det er x antall gangen det skjer... Uansett hvordan man prøver å formilde det som har skjedd så endrer det ikke handlingen og først og fremst har personen tatt et valg om å gjøre noe som ødelegger forholdet og dét er egentlig det eneste man trenger og bør forholde seg til. Selvom man har det vanskelig psykisk så er det visse grenser man ikke tråkker over og i mine ører er det ansvarsfraskrivende bullshit å legge skylda på andre ting!

Det å tilgi sender også et signal om at personen kan gjøre det igjen fordi du ikke slår opp uansett samme hvor mye hun lover at det ikke skal skje igjen så husker hjernen den forrige episoden så når hun spontant får lyst til å være utro i fremtiden kan hun tenke "oki fuck it det gjør jo ikke noe!"

Nei du gjør lurt i å slå opp og ikke prøve å lappe sammen en synkende båt med papirteip. Brudd er vanskelig og vondt og savnet kommer og man lengter etter at ting skulle blitt bra igjen men bare stå i det og minn deg selv på at du er verdt bedre og på at det ikke er verdt å være i et forhold du ikke kan stole på henne engang.

Føler med deg! Jævla dritt å oppleve et sånt svik men når sorgen og savnet går over vil du føle deg stolt og glad for at du gjorde det rette istedet for liten og usikker i et forhold som ikke er bra og sannsynligvis gjentar samme dritt seg igjen senere.

One