Hei og hopp

Det er problemer mellom meg og dama. Hun har vært utro i løpet av det siste året. Det er selvfølgelig ikke greit. Hun har slitt tungt psykisk de siste årene. Jeg har forsøkt å være en god samtalepartner. Vi har hatt en god tone og jeg har følt at forholdet har gått greit. Men hun har funnet trøst i en annen. En hun kunne dele sine "vondeste tanker" med for å skåne meg. De endte med å ligge med hverandre to ganger. (god tid i mellom gangene de har møttes)

Hun skylder på depresjonen og at det er det mørke i henne som styrer hennes handlinger. Jeg lurer på om noen har opplevd noe lignende? Ikke nødvendigvis utroskap, men generelt innenfor psykiske lidelser. Tillitsbrudd etc..

Tilliten er borte, men jeg ønsker å avslutte dette på en ryddig måte for oss begge. Derfor spør jeg om noen kan kjenne seg igjen i det hun sier? Bør jeg tro på det eller er det bare pisspreik?

Jeg er selvfølgelig lei meg, forbanna og alle følelsene som kommer når en partner er utro.. Men føler jeg kanskje håndterer det feil dersom det er noe "vondt" i henne som styrer tankesettet