Har de siste årene gått mer og mer min egen vei og merker at jeg begynner å bli "han der" gamlingen som egentlig ikke har lyst å ha noe å gjøre med gamle bekjentskaper.

Problemet er at de fleste oppfører seg himla greit og spør bare de rette spørsmålene når vi møtes og som en som respekterer sosiale normer til en viss grad klarer jeg ikke å si rett ut at jeg ikke orker stemmen h*ns og må gå videre.

Liksom sist person jeg møtte i gata stoppa opp og prata fint men så kommer de spørsmålene akkurat som et intervju "hva gjør du nå", "hvor bor du nå", "hvorfor?", "hvorfor ikke?", "går alt bra, ærlig?"

Problemstillingen min er rett og slett at jeg ikke har noen andre grunner til å si la meg være i fred enn at jeg er sær og foretrekker å være ensom lol .

Hvordan fikk dere særinger space og hvordan pushet dere ut dem som tror de kan komme å slå av en prat når som helst de ser deg?