Nå har jeg ikke tenkt å debattere bompenger i særlig stor grad, men akkurat denne motstanden din mot at personbiler har liten nytteverdi i byer, den synes jeg er litt interessant.

Det er selvsagt en forutsetning for et bilfritt samfunn at man fører en fornuftig politikk, og legger til rette for god kollektivtransport, gode kollektivknutepunkter, samt boliger og arbeidsplasser med god kollektivtilknytning. Klarer man ikke det, vil det alltid være noen som har et behov for å bruke bil.

Imidlertid er det sånn at de langt fleste som påstår de har et behov for bil i byen, på ingen måte har det. Det handler om bekvemmelighet og en total mangel på mobilitet. I stedet for å tilpasse seg sin egen livssituasjon, forventer man at samfunnet legger alt til rette, uten å tenke på de negative konsekvensene. For å ta et eksempel fra Bergen: Er man virkelig nødt til å jobbe i Åsane dersom man bor i Fana? Hvis ja, og for all del, en skal ha respekt for at ikke alle har like gode valgmuligheter på jobbmarkedet, må man da bo i Fana? Svaret på det siste, det er nei. Det kan gjerne være man vil bo i Fana, folk har jo en tilknytning til steder, men da må man også være forberedt på å betale kostnadene knyttet til valget.

Så kan man gjerne bruke argumenter som "det koster å flytte", og det stemmer selvsagt. Det koster gjerne mer å bo sentralt, særlig hvis man ønsker å bo i rekkehus på samme størrelse med samme hage. Her også er det aldeles mulig å revurdere sine forventninger. Det handler igjen om bekvemmelighet og mobilitet. Nå sier jeg for all del ikke at alle skal flytte inn på 30kvm i sentrum, men i de fleste større byer i landet, vil du bo veldig greit og temmelig overkommelig priset innen 20-40 minutter med kollektivtransport fra sentrum.

Det er klart at noen vil ha behov for bil i det daglige uansett. Man kan ha helseutfordringer som krever bil, og det er selvsagt langt fra gitt at byplanleggingen er så god som man skulle ønske, men for de langt fleste i de større byene, har bilen liten nytteverdi i det daglige.