En har vel gjerne alkoholproblemer av en grunn? Det er her psykologen kommer inn.

Jeg er overbevist om at de aller fleste hadde hatt utbytte av psykolog (en de kommer overens med, og som trekker i de riktige trådene hos hver enkelt), men dette betyr ikke at de aller fleste trenger å gå til psykolog.

Har du ting som plager deg over tid, så er det i min verden to ting du kan gjøre:
1: Være helt ærlig med deg selv (noe folk flest ikke er), og de rundt deg, og forhåpentligvis få det bedre. Men en kan ikke vite hvordan ting i underbevisstheten påvirker deg (vaner, ting du tenker om deg selv og andre, reaksjonsmønstre på enkelte følelser/situasjoner) og derfor er det vanskelig å forandre eller leve med det som plager deg.
2: Oppsøke hjelp, f.eks. en psykolog, som er trent til å arbeide med menneskers ubevisste og bevisste handlingsmønstre, reaksjoner på enkelte følelser og situasjoner (f.eks. stress, ensomhet) og forhåpentligvis finne en løsning i dette.

En flaske vin eller en kasse øl er svært sjeldent løsningen på noe som helst i hodet ditt. Trenger du alkohol som stimuli for selvbildet eller motet ditt er det ikke så lurt å ta snarveier. Må du hoppe over muren hver gang du skal inn i huset ditt, er det best å fjerne muren en gang for alle.

Det finnes forskjellige retninger innen psykology, f.eks. kognitiv (problemløsning på åpenbare problemer), psykodynamisk (mer rettet mot personlighet og selvopplevelse), og psykoanalyse (Sigmund Freud, old school).

Jeg har hatt mye utbytte av kognitiv terapi, men jeg er vel ganske overbevist om at psykodynamisk terapi er veien å gå for meg. Dette fordi det er mer tilpasset individuelt, og tar tak i følelser og din personlighet og væremåte på et helt annet nivå enn f.eks. kognitiv terapi.

Forhør deg. Få henvisning fra fastlege (eller studiested/studentskipnad!!!), så er det ikke så dyrt heller. Lykke til!