Jeg gikk til psykolog da jeg var ganske ung (ikke at jeg er nevnverdig gammel nå) og hun klarte å få meg til å senke skuldrene litt, komme ut av skallet og innse at jeg fornektet visse ting som plaget meg. Eller rettere sagt, hun gjorde meg bevisst på en del ting som plaget meg ubevisst. Jeg har tenkt på det siden den gang at jeg var nesten på gråten etter den timen. Det var deilig å kunne åpne seg om noe jeg aldri i verden ville innrømt for noen andre.