Vidarlo har spurt om det samme, men du har ikke svart skikkelig: Tysklands krigshandlinger ble besvart med krigshandlinger. Betyr det at den øvrige verden var akkurat like ille som nazistene?

Jeg ser ikke at dette gir mye mening i lys av det du følger opp med. Dersom oljelagre og produksjonsfasiliteter er bombet i filler, har de ingen olje å selge. Om pengelagrene bombes har de ikke penger. Hvordan er det å "rive av grener", mens å stoppe selve salget er å ta røttene? Det er vel heller omvendt? Resultatet er mye det samme, men sistnevnte er vanskelig å få til, medfører at de beholder varene og har kun effekt på lang sikt (men det gjøres selvsagt arbeid på denne fronten også).

Alt dette gjøres allerede (muligens unntatt kommunikasjon med omverdenen av strategiske årsaker). Antikvitetene selges på svartebørsen til mer eller mindre private aktører – et marked som av natur er ekstremt uoversiktlig – og gir ikke mye profitt. Oljen deres kjøpes blant annet av Assad. Militærutstyr har i stor grad kommet fra irakiske styrker som har tapt eller flyktet fra kamper, og fra smuglerruter de selv har opprettet for å frakte våpen og ammunisjon skaffet på illegale markeder i Øst-Europa og Midtøsten (det er ekstremt mye våpen i Midtøsten fra før). De mottar store donasjoner fra private sjeiker og "veldedige organisasjoner" fra hovedsakelig Saudi-Arabia og Qatar. De får også penger fra skattelegging av befolkningen og løsepenger fra gisler. Å stanse denne strømmen er fryktelig vanskelig, spesielt uten militære midler.

Jo, det har en effekt, fordi det går utover deltakernes følelse av full kontroll, overtak og stadig ekspansjon. Tilbakeslag og dårlige kår er demotiverende, akkurat som store fremskritt og ekspansjoner tiltrekker seg nye folk. I tillegg bruker IS mye ressurser på å holde lokalsamfunnene i gang – mat, rent vann, husly, nødvendig infrastruktur – og når de mister ressurser, må de øke skatter og gjøre upopulære grep, noe som gjør at de mister støtte i befolkningen.

Nei, du gjorde ikke det. Du la til noe relativistisk tull, uten logisk sammenheng med påstanden jeg trakk i tvil, om at siden Vesten og IS ser på hverandre som trusler, er de på moralsk likefot. (En konsekvens av dette flåsete argumentet, er at siden du og jeg ser på hverandres holdninger som trusler for verdensfreden, er de i følge deg på moralsk likefot, noe som gjør deg ute av stand til å hevde at din løsning er bedre enn min.) Det jeg spurte om, var påstanden om at det ikke er så "svart-hvitt" som at Vesten er ute etter å stoppe IS. Dette er jo enkelt og greit tilfellet.

Altså. Vent. "Korrekt"? Ordensmaktens mål er ikke mer moralsk enn seriemorderens mål, fordi begge ser på hverandre som trusler? Virkelig, supernatural? Ikke-voldsidealet ditt har krabbet så langt opp sin egen bak at du ikke ser moralsk forskjell på en seriemorder og de som forsøker å stoppe ham?

Selvfølgelig har det noe å si hva disse organisasjonene forsøker å oppnå. Det sier jo alt om hvordan de vil opptre. Om hva de vil gjøre om de får makten de søker, hvordan de vil forsøke å skaffe seg den makten, og hvilke mottrekk som kan ha og ikke kan ha noen effekt. Om hvilke kompromiss som kan være mulig å inngå og hvilke sjanser det er rimelig å ta.

Det er ingenting av vesentlighet som skiller dem fra et demokratisk valgt sekulært parti med grunnleggende menneskerettigheter som verdifundament, annet enn nettopp deres mål og metoder. Det er nettopp deres mål og metoder som gjør det legitimt å gjøre noen inngrep mot dem overhodet – være seg militære eller ikke-militære. Det er deres mål og metoder som på alle vesentlige måter definerer IS. At deres mål og metoder ikke skulle ha noe å si er, igjen, sjokkerende tankeløst.

Det er der du tar så inderlig feil. Så langt jeg kan se, er det nettopp følelsene dine som tar overhånd. Din emosjonelle aversjon mot vold. Men om du ser litt mer analytisk på saken, vil du se at noen ganger er det å bruke vold den eneste etisk akseptable løsningen, nettopp fordi det i enkelte situasjoner er det som gir minst vold totalt sett som resultat. Da kan man ikke stå med hendene i lommene og se en annen vei bare fordi man føler at vold er galt.

Du har tydeligvis bestemt deg for å ha visse prinsipper. Og ett av de prinsippene er pasifisme; vold er alltid galt. Ved første øyekast kan det virke som et rimelig prinsipp. Dialog trumfer vold. Det er bedre å snakke sammen enn å slå hverandre. Men så fort du står overfor noen som nekter å akseptere dette, så har du et enormt problem. For noen ganger er vold nødvendig for å avslutte vold. Ikke alle lar seg snakke ut av alt.

La oss si at du og en kompis rusler rundt i byen. Plutselig, helt ut av det blå og rett ved dere, går en relativt spedbygd person løs på en enda spedere og forsvarsløs gammel dame. Han sparker og slår og utøver grov vold. Hva er din løsning? Ifølge dine egne argumenter vil ikke dere være noe bedre enn ham dersom dere bruker vold for å stoppe ham. Ifølge deg må dere forsøke å snakke med ham. Be ham om å stoppe i håp om at han til slutt tar til fornuft, selv om han skriker av full hals: "Jeg skal drepe deg, om det er det siste jeg gjør!!". Jamfør dine pasifistiske prinsipper, må du stå rett opp og ned og se på at han slår ihjel denne eldre damen – i hvert fall om du ikke er i stand til å holde ham fast uten å påføre noen skade.

Dette ville ikke vært moralsk oppførsel fra dere, det ville vært fullstendig grotesk. I tilfeller som dette, og mange andre, er pasifisme intet mer enn egoistisk skinnmoralsk posering – det er å overlate absolutt all makt til den mest brutale bølla i byen. Det moralsk korrekte å gjøre i en slik situasjon, er å bruke den mengden vold som er nødvendig for å få denne personen til å slutte. Ikke å invitere ham på te.

Jeg håper det nå er litt tydeligere hvorfor din "pasifistiske og anti-voldelige" holdning ikke blir møtt med stående applaus. Men hvor du har det fra at jeg er et eksempel på de som vil gi opp ytringsfriheten, menneskrettigheter og privatliv for trygghet, forblir inntil videre et stort mysterium.

Bada bing. Altså er det ikke slik at "drap er drap", slik du påsto. I noen situasjoner er vold mer akseptabelt enn i andre situasjoner. Noen ganger kan det til og med være en tvingende moralsk nødvendighet. Det er ikke, om jeg får låne et av dine uttrykk, så svart-hvitt som du først skulle ha det til. La det synke litt.

Jeg vet at det er du du sier. Og det er like bullshit som å si at voldtektsmenn ikke hadde vært voldtektsmenn, per definisjon, dersom alle ofrene velvillig ble med i akten i stedet for å gjøre motstand. Det er en idiotisk og rivende uinteressant betraktning. I begge tilfeller er målene deres fullstendig uakseptable og motstanden fullstendig legitim.

What? Hva tror du politiet gjør? Inviterer ham på te? Dersom de finner ut hvem det var, bruker de nødvendig mengde vold for å få ham til å slutte – gjerne holder det med frihetsberøvelse og behandling i slike tilfeller. Det er jo nettopp politiets mulighet til å lovlig utøve vold som gjør det meningsfullt å anmelde slik. Og hvilket politi mener du USA skulle anmeldt al-Qaida til, og hva skulle dette politiet gjort? Hvilken verden er det du lever i?

Vestlige soldater som voldtar muslimske barn? Noen har åpenbart svelget propagandaen med krok, søkke og snøre. Hvor ofte har dette skjedd, mener du? Noen konkrete tilfeller? Og i de tilfellene hvor ulovlig atferd har blitt oppdaget, hva har skjedd i etterkant? (Hint: Charles Graner.)

Spør deg heller om dette: Hvem har med overlegg og hensikt drept, voldtatt og torturert flest muslimer og religiøse minoriteter i de samme områdene? Al-Qaida, IS og deres likemenn, eller Vesten?

Da er de enten hjernevasket eller komplette idioter, sannsynligvis begge deler. Og at du har "god forståelse" for et slik moralsk og intellektuelt totalhavari, forsterker dessverre mitt inntrykk av at du ikke har tenkt gjennom et eneste av disse problemstillingene og temaene i mer enn fem sekunder.

Så hvis terroren er blowback og et resultat av motstand som begynte med invasjonen av Afghanistan, hvordan forklarer du 11. september 2001?

Når du påstår at al-Qaida står like sterkt i dag som i 2001, og hevder å ha "relativt god kunnskap" om al-Qaida og IS, så burde du faktisk vite hvem de er. Zarqawi var bakmannen bak AQI, senere IS. Awlaki var en rekrutterer og planlegger av angrep for al-Qaida, veldig aktiv på Internett og høyt oppe gradene i AQAP – samt den første amerikanske statsborgeren som ble mål og offer for et amerikansk droneangrep. Khalid Sheikh Mohammed var hovedmannen bak angrepene den 11. september 2001.

På noen måter ja, på andre måter nei. IS har kloret til seg et område som de forsøker å styre som en egen stat, noe al-Qaida ikke hadde planer om å gjøre før senere, og de har et veldig aktivt og polert propagandaapparat. Men de konsentrerer seg også mye mer om lokale forhold og opererer innenfor et mer avgrenset geografisk område. IS er også et resultat av manglende militær motstand, etter de fant en lomme i Syria etter en flukt fra det amerikanske militærapparatet i Irak.

Men det er de ikke.

Så hvis en nasjon rykker inn med uttalt hensikt å begå folkemord av hele befolkningen, så er det eneste riktige å la dem gjøre det? Tyskerne burde få utryddet jødene uten ekstern militær innblanding? Og det var riktig av verden å sitte på hendene og se på folkemordet i Rwanda? Vi burde latt IS slakte 50 000 jesidier i Sinjar i ikke-voldens navn?

Om du tror at å la al-Qaida vokse seg ti ganger sterkere ikke medfører noen militære reaksjoner, sivile tap eller tortur, så trenger du å tenke deg grundig om. Jeg har sagt hva som rettferdiggjør militære reaksjoner mot al-Qaida, så du trenger ikke å spørre om det flere ganger.