Det verste jeg har opplevd var vel da jeg var ca 8-9 år gammel.

Ved barneskolen vår er det en stor skog, og der fikk vi ALDRI lov til å gå. Denne skogen strekker seg ca 15 km i bredde. Bortenfor skolen ligger det forskjellige anlegg.
Rett utenfor skogen er det en fotballbane, en stall og en skytebane (skytebanen var delvis inne i skogen).

Ved denne skytebanen er det en liten sti gjennom skogen. Her er det tettest med trær. Stien er ca 100 m lang, og fører til en litt større sti ved et boligområde.
I denne stien ved skytebanen har det gått myter/rykter om en øksemorder - som aldri hadde blitt funnet. Øksemorderen pleide å kappe av hode, bein og armer, for så begrave dem i bakken, og senere spise resten av kroppen.

Setting: Meg og en kompis (vi kaller han M).

M og jeg skulle hjem til M for å spille Nintendo, og den kjappeste veien hjem til han var gjennom skytebanen og gjennom den stien. Vi tenkte da at vi kunne gå denne veien, siden da kan vi plukke opp brukt ammo som ligger strødd utover bakken. Dette var da noe vi samlet på.
Etter å ha fyllt opp sekken og lommene bestemte vi oss for å gå videre. Vi kom til stien som førte gjennom skogen til den større stien. Ikke hadde vi i tankene om denne øksemorderen, og fortsatte inn i stien uten en smule frykt om hva som kan skje.
Vi gikk helt vanlig inn i stien, og ca 10 meter inne i stien var det så tett med trær at det nesten var bekmørkt. M gikk litt fortere enn meg og snudde seg mot meg og gikk baklengs for å kunne prate med meg. Plutselig, så stoppet jeg opp. Jeg kunne ikke røre meg. Jeg følte at det var noe som holdt fast i beinet mitt, og jeg tittet ned, men ingenting var der. Jeg kunne fortsatt ikke røre beinet mitt. Jeg ser opp igjen, og M har begynt å løpe.
Jeg klarte å få foten løs og begynte å løpe jeg og. Mens jeg løp, så snudde jeg meg tilbake for å se om det var noe der, og der så jeg to hvite armer(noe jeg syns så ut som armer) og ble skrekkslagen og fortsatte å løpe.
Da jeg kom ut av denne stien, så jeg M sitte på en stein. Han var kjemperedd, blek og han gråt. Jeg tok han i armen og startet å løpe hjem til M.
Da vi kom hjem til han pratet vi en del om hva som hadde skjedd og vi satte oss ned for å spille Nintendo.
Jeg hadde trøbbel med å sove i flere uker. Hver gang jeg lukket øynene følte jeg at det var noe som tok tak i beinet mitt.

En måned/noen uker senere dro M og jeg hjem til M igjen, men denne gangen gikk vi den større og litt lengre stien. Vi gikk forbi der den lille stien sluttet og vi kunne se at området var avsperret med Politi-bånd.


Selv nå, noen ganger, så føler jeg at noe tar tak i foten min, og jeg vet fortsatt ikke hva det er.