Jag har alltid hatt litt skummel fantasi. Når jeg var liten tror jeg at jeg må ha dagdrømt mye når jeg tenker over det i ettertid. Hver gang vi kjørte bil så spurte jeg om vi hadde bensin på tanken, jeg var veldig redd for at vi skulle bli ståene langs veien. Selv om det er marginale konsekvenser man får ut av det så var jeg livredd for det.

Jeg spurte om det så fort vi satte oss i bilen, og etter vi hadde kjørt ca 5 min begynte keg å dagdrømme. Det samme gang etter gang. Inegn satt i setene foran! Mamma og pappa var borte, bare jeg som satt i midten bak alene. Rattet sto også stille men bilen kjørte fordet. Og utenfor bilen var det som om det var tjukk tåke og jeg kunne aldri se skikkelig ut.

Så plutselig detter bilen ned, bare ned. Veien tok slutt og bilen datt bare nedover i tåka. Den landet aldri. Så var vi fremme og jeg ble vekt ut av dagdrømmen.