View Single Post
Må nok bli med i mengden å fortelle at jeg var redd for både hufsa,hattifnatter og nissen.Husker spessielt godt på et bilde
der jeg å ei som da var mi stesøster som tilfeldigvis var
beste venneninnen min før vi ble det. Satt på fanget til en
gråhåret nisse, selfølgelig skulle de voksn ta bilde,der satt
en smilende nisse og to hysteriske ,gråtende,hylende 4-5 åringer.
:P

Av en eller annen grunn så ble jeg mer redd for elg, ulv eller bjørn enn skumle monstre..
husker engang jeg kom hjem litt sent på kvelden, gikk i tredje eller andre klasse. Så turde jeg ikke gå inni hagen og bort til husdøra fordi det var en skog rett ved hagen, og tenk om det sto en stor elg der ! så jeg kasta steiner på vinduet så mamma skulle komme og åpne :'D

Det var jo selfølgelig litt gøy å løpe for livet ut av skogen når ei venninne så en narkis og ble shitredd, liker igrunn det adneralinet man får når man løper for livet,så ler somregel mens jeg gjør det by some reason :'D

Men må jo inrømme at den store dammen i hagen var litt creepy da...
og syns fremdeles den dag i dag at det er forfærdelig å gå på trapper med huller mellom trappetrinnene i
mørket,tenk om noen plutselig tar tak i foten din å drar !
Eller når en setter beina uttafor senge kanten D:

Husker engang jeg løp opp i etasjen over oss med balltre i 8ene klasse fordi jeg var helt bombe sikker på at jeg hørte noen der og det var innbrudd :'D

Jo i femteklasse hadde jeg vunnet en stor porselensklovn på basar eller julekalender eller wtf, uansett jeg skulle legge meg,så kikket jeg på denne klovnen i evigheter,innbildte meg at den snudde på seg og glodde på meg og tenkte på alle mulige måter på hvordan den skulle drepe meg. Så jeg løp og la den på badet så jeg kunne sove :'D

husker jeg hadde en drøm i førsteklasse som var damn creepy,tenk å våkne opp fra et mareritt går rundt i rommet ditt og du er fremdeles i marerittet bare du er i virkeligheten ! ... øynene mine hadde sotte seg fast så jeg greide ikke åpne dem, derfor det var sånn... men uansett i fem seks sekund eller to minutt eller noe sånn så var jeg faen så redd.. til jeg klødde meg i øyet og fikk åpnet dem :'D

Men det skumleste jeg har opplevd var vell engang i 6 klasse der jeg følte at det var en bil som forfulgte meg,den kjørte sakte bak meg,da mener jeg seriøst tregt , helt fra huset jeg gikk ut fra og ned på veien og litt lenger ned. Til jeg bestemte meg for å gå bort til et hus å late som å dinge på som om jeg liksom " bodde " der eller noe, for å skremme vekk bilen,med engang jeg gjorde dette så funka det faktisk... bilen satte opp farta og senere kjørte den faktisk forbi igjen... Jeg løp to tre kilometer i strekk i ren redsel for den skumle bilen etter det ,vær gang jeg skulle gå den veien der :'D
Sist endret av ju-ju; 26. juli 2010 kl. 11:54.