Har alltid mislikt klovner etter at jeg så en skummel klovn som åt unger elns i en film av "stephen king". Var vel rundt 10 år gammel.

Når jeg var veldig liten å jeg og broren min var hos besteforeldrene våre, jeg og broren min gikk å lekte på lekeplassen for å leke, litt etter skulle vi gå hjem til besteforeldrene våre igjen, da kom en haug med store, bjeffende å knurrende hunder løpende ut fra naboen sitt hus, broren min tok beina fatt å sprang fra meg å inn til bestemor, jeg stod igjen vettskremt å livredd, hundene bestemte seg for å "sirkle" rundt meg å knurre (var så sykt livredd), litt etter kom bestemor ut å skremte vekk beistene å løfta meg opp å bærte meg inn (tror at jeg hadde problemer med å puste). Dette er da brent inn i hjernen min å er veldig redd for hunder fortsatt. Har hatt mange flere episoder med hunder enn dette, men orker ikke liste opp alle.

Hvorfor kan ikke folk skjønne at det fins mennesker som er livredd for hunder?
Når jeg er på stranden å bader, ser jeg masse folk som lar hundene løpe rundt løse, de løper også ofte bort til meg! (trodde det var båndtvang i Norge jeg?). Det er faktisk helt jævlig å måtte være redd for at beistene løper etter meg hele tiden. FOR de løper faktisk etter meg! Plis ha hundene i bånd..

Det var alt.. yeeeeeh-