Når man betrakter samfunnet rundt oss, der underholdning, nytelse og rikdom er verdier både rosabloggere og altfor mange andre streber etter, sier det seg selv at det å bli kommandert og herset med i militæret ikke er særlig behagelig.

Men så kan man jo spørre seg selv: Er det egentlig den også jeg ønsker å bli - en som viker for motstanden jeg møter, eller en som klarer å bite tennene sammen selv om blodet spruter og omgivelsene minner om et helvete ...?

Det er helt og holdent opp til deg.

Poenget er at det militæret skal forberede en til, er å kunne takle en krig, og krig er definitivt ingen dans på roser. Og selv om det ikke er særlig store utsikter til krig her i Norge for øyeblikket, kan det komme andre situasjoner som snur livet opp-ned: Dødsfall, ulykker eller alvorlig sykdom - den dagen man havner i sykesengen lammet opp til halsen, finnes det ingen man kan oppsøke for å be om fritak, og den dagen man får vite at man har kreft og har et halvt år igjen å leve, finnes det ingen offentlig instans man kan gå til for å bli frisk igjen.

Så prøv å se det fra den kanten - at selv om overgangen til førstegangstjenesten sikkert kan føles som et helvete, blir man en erfaring rikere, nemlig den å kunne bite tennene sammen uansett hvor presset man er, og kunne si til seg selv: "Jeg skal klare dette, samme f*** hva som skjer." Akkurat som en god fotballspiller må være villig til å gi alt i en duell selv om dette kan medføre at han blir skadet.

Nå er det ikke alle som er i stand til å utsette seg for det man i gamle dager kalte manndomsprøve uten at dette går ut over helsen, og fysisk eller psykisk helse er ikke et leketøy; det er noe man må ta på alvor - kanskje er dette ikke det rette stedet å være, tross alt. Det er noe man må tenke godt gjennom.

Og vil man virkelig ut av militæret, finnes det som andre allerede har nevnt her, mange måter å gjøre det på - man kan gå til psykologen og si at man er så dypt deprimert at absolutt alt føles meningsløst; man kan skyve alle sosiale normer til side, og fortelle at man har hatt en overnaturlig drøm og innsett at verden kommer til å gå under tirsdag i neste uke, og en alternativ metode som garantert vil føre til at man havner på sidelinjen i nær sagt alle sammenhenger, er å bli inspirert av Stephen Gough og erklære at man ikke lenger er i stand til å bruke klær, da man er blitt nudist på heltid. Når verdens undergang er like om hjørnet, kan man like gjerne gå i Adam og Evas fotspor. Dette kan dog føre til visse ulemper senere i en tid der mye blir lagt ut på nett.

Uansett lykke til videre, og tenk godt over hva du egentlig ønsker, for vil du bite tennene sammen og gjennomføre førstegangstjenesten, kommer du garantert til å klare det. Vil du komme deg ut, kommer du også garantert til å klare det.