Skumleste må vel ikke akkurat være drømmer eller fantasi?

De to skumleste tingene jeg opplevde som liten husker jeg kjempegodt fortsatt. Det første skjedde da jeg var rundt tre år gammel, eneste jeg husker fra da jeg var så liten. Jeg, broren min og foreldrene mine var og akte et sted. Jeg kjørte et akebrett uten ratt = ikke noe kontroll for en treåring. Før jeg visste ordet av det lå jeg i det iskalde vannet på vei inn i et rør som går til renseanlegget. Hadde det ikke vært for at mamma løp så sinnsykt fort hadde jeg ikke fått skrevet dette. Det husker jeg kjempegodt fortsatt, faktisk bedre enn mamma. Jeg har klart å beskrive det bedre i ettertid.

Det andre som skjedde var når jeg og broren min lekte på loftet hjemme. Var vel rundt fire år da. Vi bodde i et stort hus med tre etasjer, og jeg og broren min var på loftet, mamma var i andre etasje og pappa var ikke hjemme.
Vi syntes det var kjempegøy å snurre rundt i gardinene, dette er ikke veldig lurt. Jeg snurra fortere og fortere og plutselig strammet det seg rundt halsen min. Det fortsatta å snurre, og jeg ble løftet opp fra golvet. Broren min ble helt forskrekka da han så at jeg ble lilla. Han bare sto helt stille og skreik, heldigvis hørte mamma det og satt igjen ny rekord på 100-metern.
Husker det også helt sinnsykt godt, og etter det har jeg ikke brukt skjerf eller noe som strammer det minste rundt halsen. Blir helt kvalm og må bare få det bort.

Hvis ikke så jeg litt av "The Grudge" før jeg skulle på telttur da jeg var 9 år elns. Det var ikke lurt.