Akkurat det med øyekontakt er det nok veldig vanlig å føle litt på. Blikk-kontakt kan oppleves veldig krevende. Og jeg slet også med, faktisk veldig lenge. Løsningen som fungerte for meg var å fokusere på en punkt midt i pannen på personen jeg prater med også finne så naturlige pauser som mulig. Om en observerer andre så merker man jo veldig få holder en konstant blikk-kontakt. Og gjør noen det så vil jeg si det er mer spesielt enn å føle litt ubehag i å holde blikket. Etterhvert så merket jeg at når jeg fokusert på et punkt i pannen fremfor øynene så ble det langt mindre stress for meg, og de gangene jeg forsøkte å spørre samtalepartner om det så fikk jeg tilbakemelding på at det virket for dem som jeg så dem rett i øynene. Det gjorde jeg altså ikke, jeg holdt blikket mitt på et punkt i pannen til personen jeg snakket med.

Siden jeg klarte å avstresse meg selv med å finne et alternativt punkt tok det ikke veldig lang tid før dette med blikk-kontakt ikke lengre var et tema i det hele tatt. Kan være verdt å prøve.