Meg bekjent finnes det få seriøse sjamaner som bruker LSD som sitt sakrament. Sjamaner konsentrerer seg helst om tradisjonelle plantepsykedelika som ayahuascha, Iboga, Sopp, Peyote etc.

Angående LSD i terapeutisk setting, går dette som regel ut på å være et rolig ankerpunkt. En tradisjonell LSD terapeut avbryter ikke trippen for å stille spørsmål el.l, men oppfordrer heller til introspeksjon. En LSD terapeut er der som et trygt ankerpunkt når pasienten møter ego-død. Gjennom å ha sett andre pasienter gå gjennom samme prosess, utstråler han trygghet og ro når pasienten føler på dødsangst og indre terror. Slik hjelper han pasienten videre til f.eks å suksessfylt møte ego-død el.l.

Selvsagt hadde det vært fordelaktig å ta LSD sammen med en erfaren LSD terapeut ala Stanislav Grof el.l. Men tar man hvisse forhåndsregler, sørger for bra set og setting, så kan man klare seg greit uten en LSD terapeut. LSD er etter min mening lettere å navigere i enn endel tradisjonelle plantepsykedelika også. Og til syvende og sist handler det om å gi seg hen til opplevelsen, og å vende seg innover istedet for utover. Det er dette en tradisjonell LSD terapeut er der for. Ikke noe annet.