Vil egentlig bare flytte vekk fra dette dritt samfunnet. Komme i kontakt med det naturlige og spirituelle med livet, sånn vi mennesker egentlig skal leve. Vil ikke bo alene, men er jo ingen som vil bo sånn. Også er det jo generelt sett umulig.

Vil heller reflektere om livet og samfunnet, lage kunst, kanskje bli mer musikalsk, trene opp kroppen min så jeg lever et sunt og langt liv, tilbringe tid i naturen, ta psykedelika og lage min egen mat fra bånn. Enn å leve sånn her. Men det er jo ikke valgfritt. Føler meg så låst.

Til og med rusmiddler er "ulovlig", for nå jævla tull. Det er substanser som eksiterer akkurat som oss, det er opp til individet om de vil ta det eller ikke. Om ketamin bedrer mitt liv, så ser jeg ingen grunn til at jeg skal følge en dum lov basert på falsk informasjon og gamle prinsipper.

Blender inn i crowden, men føler meg ekstremt utenfor. Føler meg som en sort sau som gjør alt for å være som de hvite sauene. For en jævla livsløgn jeg lever.

Tror jeg er på vei inn i det eksistensielle hullet igjen aka krise.

Alt virker så åpenbart, men alle virker så blinde. Fra naturen har vi kommet, men vi har laget et system som ikke fungerer. Ja flest folk er "lykkelige". De samme folka er de som bare aksepterer samfunnets barrierer. Naive, men lojale borgere.

Psykologen min fortalte meg at sånne tanker om livet vil roe seg med alderen. Hen vil at jeg bare skal gå rundt å vente i 20-30 år, sånn at jeg også blir naiv og lojal.

Fuck alle naive mennesker. Dere får sånne som meg til å se ut som idioter. Lufter jeg en tanke jeg har så har jeg vartfall ikke venner.

Vurderer å bare droppe ut av skole og alt. Begynne å reise rundt i verden ellerno. Men orker jo ikke siden jeg er så deprimert hele tida. Dette livet suger. Sitter bare å spiller avhengighetsskapende spill og drømmer om en alternativ virkelighet. Må vel begynne å holde kjeft sånn som en god borger skal og bare snakke om det media har satt i dagsorden.

Manipulativt dritt system.