Der er jeg på en måte enig. Men grunnen til denne malforvaltningen er ikke naturvitenskapen. Men heller et problem, at politikere og folk flest ikke aner hva som ligger bak vitenskapen av bevisførsel. Altså folk flest skrever over hva vitenskapen sier med høye kneløft. Noe en ser også en del hos politikere. Jeg mener å ha merket, at høyresiden av politikken er her verst. Iallfall FrP er i særklasse.

Men er bomull noe verre for bier enn hamp?
La meg sitere Norsk flora skrevet av Johannes Lid, og illustrert av Tagny Tande Lid. Men redigert av Reidar Elven i bl.a. den siste utgaven som kom i 2005. Boka har ISBN: 978-521-6029-1. Slik du kan lett sjekke kilden på et biblotek.
På side 191 står det.
Legg merke til, at det står vindpolinert. Dette betyr at det er vinden som blåser pollen fra blomst til blomst. Altså den er ingen matkilde til bier, hvis det er det du tror.

Når det kommer til sprøytemidler, så er ikke det den store årsaken til biedød. Iallfall ikke de som er lovlig i salg i Norge. En fikk mistanke om neonikotinoider var en bieversting. Vet ikke om det er helt klarlagt. Men bare på grunn av mistanken, så ble de midlene forbudt i EU og EØS temmelig kvikt. Noe som viser hvor raskt de er ute med å forby, hvis det faktisk er noe bortimot seriøs forskning som peker mot noe. Fikk bl.a. vite, at de midlene er lov i Australia. Dem har vist ikke problem med biedød der. Mistenker at grunnen er en helt annen. En god grunn til biedød er habitatødeleggelse. Dette gjelder tap av økosystemer generelt. Bit også merke i, at neonikotinoider er utarbeidetfra hva ideer stoffet nikotin har gitt. Men de er utarbeidet til å være mere selektive og mye mindre toksiske. I gamledager var det en del bønder, som døde av nikotinforgiftning fra sprøyting. Særlig hvis dem også tygde skråtobakk til eller røyket.

Hva er ditt grunnlag for å påstå dette? Som jeg har sitert ovenfor, så bruker ikke hamp bier til polinering. Antageligvis så er ikke bier innom de blomstene i noen særlig grad i det hele tatt, Hvis du vil ta vare på bier, hvorfor da heller ikke lin? Lin har iallfall biepolinerte blomster. Da får de iallfall mat...

En kan ikke si, at «Bier tåler ikke sprøytemidler»! En må vurdere middel for middel. Husk at økologisk landbruk også bruker sprøytemidler. Men disse er da kun «naturlige». Altså stoffer som en kan finne i naturen. Det betyr fint lite, om et stoff er mer giftig for oss og bier. Bare det er «naturlig»!.. Pyretrin er et slikt middel, for det er jo utarbeidet fra noen arter innen Chrysantemum, så det er «naturlig»...
Men det spiller ingen rolle, om det skulle være et syntetisk middel som er snillere mot bier. De er fortsatt ikke lov innen økologisk.

Du mener kanskje også, at alle sprøytemidler er livsfarlige. Bare for å nevne et eksempel. Det er en ganske vanlig hageplante med navn prakthjelm Aconitum ×camarun (syn. A. ×stoerkianum) Tegnet «×» betyr at det er en hybrid (krysning). Denne er en hybrid mellom storhjelm (noen ganger kalt venusvogn) Aconitum napellus og en art uten norsk navn, men heter Aconitum variegatum. Hybriden, storhjelm og den viltvoksende tyrihjelmen (også kalt lushatt) Aconiotum septentrionale (syn Aconitum lycotonum ssp. Septentrionale) er regnet som like giftig. De to førstnevnte inneholder bl.a. giftstoffet akonitin, som er det nest verste alkaloidet (en gruppe inne giftstoffer, der de fleste er innen planteriket) vi vet om. Mens tyrihjelmen inneholder bl.a. et stoff med navn lappakonitin. En dødelig dose regnes som 3-6 mg for en voksen person. Mens 3-6 g av rota og frø regnes som dødelig for en voksen person. Dette er da ingen behagelig død. Men altså 3-6 g er dødelig.
Tidligere så hadde vi et sprøytemiddel med navn Metyl Systox. Virkestoffet der er demeton-S-metyl, som har en LD50 på 50 mg/kg kroppsvekt (rotte) og 110 mg/kg kroppsvekt (marssvin). Jeg veier ca. 100 kg, sett at jeg er like følsom om marssvin mot demeton-S-metyl. 110 mg/kg * 100 kg = 11 000 mg = 11 g er da dødelig for meg. Sammenlign dette med prakthjelmens 5-6 g for meg. Her er prakthjelmen nesten dobbelt så giftig. Hvis vi setter, at jeg er like følsom som rotta, så er middlet like giftig som prakthjelmen. Dette er da i konsentrert form. Dette brukes aldri i konsentrert form av noen med vett i skallen. Dette middlet er i fareklasse A, altså den neste verste. Den verste er X, mens de to mildere er B og C. Det er skadelig for bier, ja, hvis du dusjer det på dem eller i blomster. Men dette brukes ikke slik. Det skal dusjes på ei plante, som ikke er i blomst. Det skal være i plantesafta og ikke i nektaren. Så når et sugeinsekt (les skadeinsekt) kommer, så suger det for siste gang.
Middlet virker på samme måte som nervegass, og har ganske lik molekystruktur som disse. Altså det hindrer enzymet acetylcholinesterase å spalte nevrotransmitteren acetylcholin.
Begge deler (planta og middelet) er kraftige nervegifter. Altså de virker på nervesystemet alene. Men de har en vesentlig forskjell. Prakthjelmen har ingen motgift. Ved inntak av store doser, så har det skjedd at personer har dødd iløpet av en halv time.
Mens sprøytemiddlet har iallfall en effektiv motgift, som virker bra. Denne motgiften er atropin.
Av dette middelet, så kan en dø av hudkontakt med for mye, ja. Men det samme kan sies om hageplanta også. Men en oppdatering, det sprøytemiddlet jeg her har nevnt, er nå forbudt i de fleste vestlige land. Da midlet er ansett som for farlig for mennesker i bruk. Men hageplanta er altså lov å ha, selv om du har barn. Det setter litt ting i perspektiv.


Vet ikke om noen er uenig i det, da har dem iallfall dårlig kunnskap innen biologi. Men det er heller ikke denne setningen, som er problemet med din argumentasjon. Men det er egentlig alt mølet utenom, som det egentlig er vanskelig å få noe vettugt ut av. Slik som dette: Prøver du å få frem, at det er kun 2 % av menneskeheten som blir igjen, om biene dør ut? Isåfall har du en god kilde til den påstanden?

Ellers så ser jeg fort, at du ikke akkurat er noen utdannet agronom (kall det bonde). Altså du kan ikke stort om dyrking i stor skala. Når du dyrker noe i stor skala med monokultur og hele pakka. Så blir dette et uimotståelig matfat for de, som synes det som står der er veldig godt måltid. Uten sprøytemidler, så har jeg sett tall på 1/3 tap av avling på grunn av ugress, skadeinsekter, skadesopp, bakteriesykdommer og virussykdommer. Altså hvis alle skulle ha kuttet ut sprøytemidler, så må en i verste fall dyrke opp 50 % mere jord. Skal du også kutte ut kunstgjødsel, så synker avlingen ytteligere. Altså da må du dyrke opp enda mere enn de 50 % ekstra. Tåler denne planeten dette?
En av de store grunnene til at arter blir borte nå, er nettopp habitatsødeleggelse.

Kanskje du ikke tror, at økologisk har lavere avling? Jeg har da ikke bare utdanningen, men jeg har også jobbet på Norges største økologiske gård i over 8 år.
Bare for å gi deg noen få tall på avlingsforskjell:
Der jeg drev, så var det i et normalt godt år 400 kg havre pr daa. Dårlige år så kunne det bli 300, i ekstremt gode år, så kunne det bli 500, men da på småflekker. Naboen (3 km unna i luftlinje) hadde de samme summene som her, hvis du legger til 300. Altså i et normalt godt år så fikk han 700 kg havre pr daa. Han driver konvensjonelt, men han kan da nesten mette dobbelt så mange munner med samme areal. Det er samme jordtype på begge steder. Altså jord med mye alunskifer og en del kalkstein. Dette er morenejord med alle partikkelstørrelser. Den er blant flere eksperter regnet, som den beste dyrkingsjorda i Norge. Altså det er her forskjellen er teoretisk minst. Altså du kan sikkert få like gode avlinger innen økologisk på skrinnere jord. Men da kalker du som en gal. Og gjødsler som en gal med husdyrgjødsel. Med dertil avrenning av næring til vassdrag.

Avrenning kan en også få, om en overgjødsler med kunstgjødsel. Men det er en vesensforskjell. En god bonde tar jordprøver til analyse jevnlig. Han bruker så dette, sammen med hvilken vekst bonden dyrker, for å vite hva han skal gjødsle med. Altså han setter opp et gjødselregnskap.
- Der han ser på hvor mye næring det er i jorda.
- Hvor mye næring plantene på et areal forbruker.
- Og tilfører det resterende via gjødsel. Gjerne via husdyrgjødsel og kunstgjødsel til suplering, hvis han har tilgang på husdyrgjødsel.
Problemet med kun husdyrgjødsel, er at det må bli for mye eller lite av enkelte næringsstoffer.
Kunstgjødsel er ikke perfekt, men det er mye bedre enn kun husdyrgjødsel, hvis det er brukt riktig.

Som all annen dyrking i stor skala, så trenger en stort sett det for å unngå visse sykdommer og skadeinsekter.

Slik jeg har forstått det, så er vi nå på smertegrensa på arealet som kan dyrkes opp. Jeg lurer på om vi egentlig er over smertegrensa. Områder som er nærmest ørken, blir vannet og dyrket i stor skala i bl.a. USA. Resultatet er at elver blir så og si tørrlagte.
Hva er det egentlig du mener. Det er jo nesten ingen, som dyrker noe med sprøytemidler. Men sprøytemidler er noe, som i visse situasjoner er mere miljøvennlig enn alternativene. Slik som å dyrke opp en haug mere jord, eller å brenne flere tusen liter diesel i ugrasharving (noe jeg har vært med å gjort). Der jeg drev, så gikk det 10-15 l diesel i timen, når en harvet. En åker ble noen ganger harvet 5 ganger ekstra mot kveka i året. Hvis vi sier 5 ganger ekstra med harving, og åkeren er på 100 daa, så tilsvarer det 500-750 l diesel brent i ugrasharving. Gården jeg jobbet på driver og drev litt over 1000 daa. Så da kan du begynne å regne selv. Men ca. 50 % av arealet gikk til eng og fôrvekster da. Så du kan egentlig bruke 600 daa å gange med. Så der ble det ikke harvet mye. Men når den enga ble harvet- og pløyd opp, så var den normalt svarte jorda også gul av kvekerøtter...

Hvis du lurer på redskap, så var det 2 aktuelle traktorer til harving, men det var 5 andre traktorer der også.
Deutz Fahr 92 (95 hk)
Deutz Fahr 4.57 (90 hk og med lesseaparat, som en også kan plukke storstein med samtidig)
Harvene er 3 m bred kultivatorharv (som går litt dypt 10-15 cm).
Den andre er 5,5-6 m bred såbedsharv (går grunt 2-5 cm dypt, egentlig bruk er å lage fint såbed til såmaskina)
Det pussige er at begge harvene er så og si like tunge å dra. Da gikk det i giret 3 M (M = mellom av 15 eller 18 gir sammenlagt med 5-6 bakover). De gikk da på full gass, og det blir da 8,6 km/t uten sluring. Men det er bestandig noen få % sluring. Disse harvene er så tunge å dra, at tråkker du inn kløtsjen i den farta så klarer du ikke å sitte i setet hvis du ikke er forberedt. Bråstoppen er faktisk så brå. Disse traktorene veier med utstyr over 4 tonn. Begge har 4-hjulstrekk. En kan bare glemme å prøve å harve uten. Jeg har prøvd. Liten oppoverbakke, og du begynte å slure.

Så nei, økologisk er ikke noe mer miljøvennlig en konvensjonell mat!..