Ikke det, at jeg vil forminske trusselen med plast. Det er farlig nok. Men jeg vil ikke si, at selve plasten er problemet. Men heller vår uvettige sløsing, kast og bruk av plast.
Men jeg mener, at du undervurderer CO2 noe enormt som fare. Dette er en av de hovedfaktorene i jordens historie, som har styrt klimaet. I løpet av denne tiden, så har vi hatt en periode på noen millioner år, der jorden ble helt dekket med is (det sto nok opp noen fjell). Men i denne perioden, så var det ikke noe flytende vann på overflaten. En slik isperiode kom nesten samtidig med, at grønnalgene oppsto på jorda for ca. 750 millioner år siden. Dette er ikke tatt med i Wikipedia-artikkelen om «Iceball earth», men magefølelsen min sier at det er godt mulig en sammenheng.

Grønnalgene er da mye mere effektive enn blågrønne bakterier, brun- og rødalger til å fotosyntetisere. Bare for å få med hvor stor forandring liv har gjort på jorden. Etter jordens dannelse, så var mye av jernet på jordoverflata som metallisk jern eller legeringer. For 2,3-2,4 milliarder år siden så ser vi i berggrunnen, at de blågrønne bakteriene skjøt sakte fart, som toppet seg for ca. 750 millioner år siden. De tok helt av i antall. Føre dette var det nesten ikke oksygen i atmosfæren, men veldig mye CO2 og N2 (nitrogen). Dette var som gull og grønne skoger for de blågrønne bakteriene. De ynglet og vokste så godt de bare kunne. Det ble mindre og mindre CO2, mens det ble dannet en fryktelig gift i atmosfæren. Denne giften gjorde det vanskelig for enkelte former for liv. Den truet faktisk med å utradere livet som var. Denne giften var O2 (oksygen). Redningen på problemet var, at det kom livsformer som brukte oksygen og levde på karbonrike forbindelser de blågrønne bakteriene hadde lagd ved fotosyntesen. Men jeg tror dette kom etter jorden hadde vært dekket med is i noen millioner år først. Det var også denne giften, som ødela det meste av metallisk jern på jordoverflata. Jernet ble oksidert til FeO (jernoksid). Noe som vi til daglig kaller rust. Når du ser bunnen i bekkefar og dammer har en rødbrun farge. Det samme gjelder myravsetninger og mye av jord nærmere tropene (ikke påvirket i noe særlig grad av istid), så ser du at jorden er rødbrun. Dette er jernoksid/rust og det meste av denne kom av de blågrønne bakteriene herjet på jorden, og jern som er i kretsløp etter dette (kilde). De herjer også enda, men ikke i nærheten på noen måte, som de gjorde da. En del av dagens blågrønne bakterier er temmelig giftige. De er ganske fryktet, der de ofte vokser i vann med for mye salter av nitrater og fosfater, og forpester vannet for dyr (inkl. oss).
Ellers er vi etterkommere av de, som begynte å fordøye karbonholdige stoffer og absorbere oksygen.


Så kan vi følge klimaet til den and motsetningen.
Her kan vi hoppe rett i den verste hendelsen med en gang. Dette skjedde i en geologisk tidsepoke med navn Perm. Det var også med denne hendelsen denne geologiske tidsepoken sluttet, og gikk over i Trias. I epoken perm, så var det kun enkle planter på jorden, det var planter som er nært beslektet med dagens kråkefot-, snelle-, marinøkkel- og bregneplanter sammen med alger. Blomsterplanter var ikke påtenkt enda på dette tidspunkt. Men noen av disse plantene, som i dag normalt ikke er store, kunne bli svære. Vi har idag en rest på New Zealand, som har trebrege. Dette er den siste rest store arter av disse plantene. Men ikke langt unna Oslo, så er det et sted en kan finne fossiler av kråkefotplanter, som har vært svære som trær. Av dyr så hadde verken fugler eller pattedyr kommet enda. Begge disse dyregruppene er utviklet fra datidens øgler. Så av dyr med ryggsøyle, så var det bare fisker og øgler. Dagens krokodiller har sitt opphav fra denne tiden, og dems grunndesign har også omtrent vært det samme siden. Altså opplagt et godt design. Pattedyr kommer fra en plantespisende øgle fra den tiden. Mens fuglene en annen øgle, men fuglene har tatt en «omvei», som vi kommer tilbake til senere.

Så tilbake til klima.
Etter det vi vet, begynner dette i Sibir av alle steder. Der er det et område med et navn «Siberian traps». Dette navnet kommer av en svensk geolog, som var der en gang og undersøkte. Han la merke til, at landskapet der så ut til å følge platåer. Han syntes det lignet på trappetrinn, derav ordet «trapps». Det har ikke noe å gjøre med feller i det hele tatt.
Det han fant ut, er at det hadde vært en kjempevulkan der. Det har da vært en revne i jordskorpa på mange, mange kilometer, som spydde ut lava i flere tusen år. Denne lavaen fløt utover, og størknet i mange lag. Derav den trappeformen. Denne størknede lavaen dekker nå et område på 7 millioner km2. Volumet av lavaen er på ca. 4 millioner km3. Altså ganske massive saker. Til sammenligning så er arealet på hele Europa på 10,18 millioner km2, altså det tilsvarer 68,76 % av Europas areal dekket av lava. Dette skjedde for 250-251 millioner år siden. Som de fleste andre vulkaner, så slapp denne også ut betydelige mengder gasser. Da særlig CO2 og SO2, der den sistnevnte hadde først en sterk nedkjølende virkning (blokkerer sola), men den førstnevnte litt senere tok over med global oppvarming. Ofte så er det også en direkte sammenheng mellom størrelse på en vulkan, og mengden med gass den slipper ut. Men her var det noe spesielt. Det var massive felt med skifer, kull og/eller olje stedvis der lavaen kom opp. Lava er som kjent ikke kald når den kommer opp. Sammen med at kull og olje stort sett reagerer med oksygen når den kommer opp i litt temperatur og danner CO2. Dette med kull og olje i Sibir var det bl.a. den norske geologiprofessoren Henrik Svensen som fant ut. For mistanken kom av, at vulkanen alene ikke klarer å frigi slike mengder CO2, som en ser ble frigjort i prøver. Dette har da blitt bevist da ved undersøkelser i Sibir. Undersøkelser som Henrik startet.

Det er tatt prøver av skifer og kull som er igjen. Man har varmet opp disse til 275 °C Det har da blitt dannet svoveldioksid (0,2-109,9 ng/g stein (ng =nano gram – 1 ng = 0,00000001 g)), metyltioetan (13,4 ng/g fra en prøve), tiobisetan (6,5 ng/g), dimetylsulfid (11,0 ng/g), butan (0,2-10,6 ng/g), benzen (3,7-7,0 ng/g), metylklorid (0,5-17,7 ng/g), metylbromid (0,01-15,6 ng/g), 1-klorbutan (0,0-50,9 ng/g) og 1-brombutan (0,0-16,6, ng/g). Dette er av totalt 8 prøver. Prøvene har også avgitt gasser ved romtemperatur, noen gasser mer andre mindre. Det er også funnet diverse mengder av forskjellige isotoper av uran, thorium og bly også.
Når dette sto på, så ble det tilført 0,09–2,0 GT CO2/år (GT = gigatonn – 1 GT = 1 000 000 000 Tonn) over en periode på 50 000 år. Det er i samme publisering oppgitt at utslippet av CO2 i perioden 2000-2005 var 25-28 GT/år. Altså godt over 10 ganger høyere hastighet i 2000-2005.lenke Nå er hastigheten enda høyere.

Dette viser, at flere av de gassene har drept en del dyr. Dette har skjedd via gassen alene, eller på grunn av global nedkjøling. Men senere så har den økte CO2 mengden økt temperaturen betraktelig. Mye peker på, at det var metanhydrat nede i vannet og i permafrosten da, som nå. Metanhydrat er metan løst i vannis. Vann og andre væsker er litt rare, de løser mer gass, desto kaldere de er. Du ser et eksempel på dette som gassbobler på glasset i et glass kaldt vann som varmes opp til romtemperatur. Når temperaturen steg noen grader (har sett 5 °C i en dokumentar), så begynte denne hydraten å smelte. Metan er en drivhusgass, som er 28 ganger verre enn CO2. Så den fikk temperaturen til å øke 5+ ° til. Dette er en av hovedgrunnene til denne hendelsen. Mange spør nok, hva denne «hendelsen» er? Den kalles «the Permian mass extinction event». Dette er altså en masseutryddelsesbølge, som skiller perm og trias. Denne masseutryddelsesbølgen fjernet rundt 90 % av alle arter på jorden. Tenk over dette en stund, 90 % av alle arter dør ut! Det var bl.a. her trilobittene døde ut, samme med en rekke andre leddyr. En kan også se på antallet arter av kråkefot-, snelle-, marinøkkel- og bregneplanter rund om kring i verden. Det er egnetlig sparsomt når en tenker over det. Føre denne hendelsen, så var det antageligvis tusenvis av arter. De artene var sammen med alger de store produsentene på jorden, som da brødfødde det meste innen dyr, sopp og bakterier. Det var også en haug sopper, som ble borte da. En av de mer spennende soppene, er Prototaxites, som er funnet i perioden 430-360 millioner år siden. Dette er sopper, som hadde en diameter på drøyt meteren, og kunne bli 8 m høye. :-)

Jeg lovte ovenfor noe med fugler og en omvei. Fuglene er et resultat av evolusjon av de tobeinte dinosaurene. Dinosaurene fikk sin plass på jorden, takket være denne utryddelsesbølgen. Så trias var begynnelsen for dinosauruser, en epoke som sluttet med perioden kritt for 66 millioner år siden. Som kanskje mange vet, så kom den en stein rasende ned, og startet en utryddelsesbølge, som fjernet ca. 75 % av alle arter på jord. Det var etter denne hendelsen at pattedyr og fugler tok over hovedscenen. Denne utryddelsesbølgen er også ikke bare steinen som falt. Men det er også blitt funnet perioder med global nedkjøling og oppvarming etter denne også. Dette har antageligvis satt spikeren i kista for en del av artene, som da en gang var.

Skulle dette skje igjen, så kanskje vi såvidt klarer å klore oss fast. Kanskje kråke, rotter og rødreven klarer seg også. Men det er dårlige odds for oss ryggstrengdyr (dyr med ryggrad).

Jeg sier ikke, at alt dette vil skje. Men skjerper vi oss ikke, så vil jeg heller ikke avskrive dette scenarioet. Men de beste estimatene er, at det er 500-2500 GT karbon bundet i metanhydrat på verdens havbunn. En kan sammenligne dette med karbon bundet i den totale mengden fossilt brensel, som er angitt til 5000 GT. Skulle vi klare å øke temperaturen, så den metanen virkelig begynner å bli frigjort til atmosfæren. Så er dette løpet kjørt en gang for alle. Greit at en kan dele mengden karbon i metan på den totale mengden fossilt brensel. Så en får svaret 10-50 % av karbonet. Men dette karbonet vil da gi 28 ganger høyere temperaturstigning. Det blir 2,8-14,0 ganger verre enn om vi skulle ha brent alt sammen. Plastikk er ille, ja. Men så er faen meg CO2 i store nok mengder også.