Livet mitt ble ugjenkjennelig da jeg sluttet med amfetamin (+ mye piller og andre ting) og kom meg ut av den verdenen der.

I dag får jeg grøssninger av å tenke tilbake på tiden jeg kjørte hardt. Føler meg skitten og full av skam og skyld. Blir ikke bedre av å møte kompiser som fortsatt er på speed+nålekjøret og se hvordan de oppfører seg - Da ser jeg jo på en måte meg selv i speilet for det var vel ofte slik jeg selv oppførte meg selv om jeg aldri kjørte IV.
Har derfor (og pga fare for sprekk) dessverre måttet kutte kontakt med mange tidligere gode venner.

Amfetamin er ikke noe kult og jeg tviler på at podkasten blir kul å høre på om du stuker og babler.

Hva med å legge joggeskoa på hylla og deretter se hva du vil satse på? Er jo lett å tro man kan klare alt på det stoffet der, men kanskje du får et mer realistisk syn på ting når/hvis du slutter.

Til sist - Har ikke du ingeniørutdanning? Det er jo blant de best betalte yrkesgruppene i landet, så hvis penger er motivasjonen er det jo en sikker vei å gå. Har ikke lest hele tråden, så beklager om du eksplisitt har nevnt at dette er noe du ikke er keen på.

Lykke til mand