View Single Post
Nå som serien har endt håper jeg det blir enda mer klart hva jeg prøvde å gjøre med tributen min.

Må si dette er den mest emosjonelle og betydningsfulle TV-serien jeg noensinne har bevitnet, og som en tidligere kreftpasient klarte jeg å leve meg ekstra sterkt inn i Walter's følelser og psykologiske tankegang. Jeg føler en venn har gått bort.

Hvilke følelser sitter dere igjen med?
Sist endret av Anjohan; 18. november 2013 kl. 00:41.