View Single Post
Nysgjerrigheten er vel det som får mange i gang tenker jeg, det er jo ytterst få mennesker som begynner med/prøver enkelte stoffer fordi de tenker at de skal bli avhengige av det.

Opioider som heroin gir en kraftig og nesten umiddelbar eufori, og du trenger ikke å bruke det særlig lenge før en begynner å kjenne på abstinenssymptomer. Etterhvert blir den euforiske effekten redusert og mange begynner derfor å øke forbruket sitt ikke bare for å få en sterkere rus, men veldig ofte også fordi en ønsker å redusere abstinenssymptomer. På grunn av det kan abstinensene spille en sentral rolle i utviklingen av opioid-avhengighet.

Hvorfor skjer ikke det her i like stor grad med for eksempel cannabis eller sentralstimulerende stoffer som amfetamin? Det kan være fordi at abstinenssymptomene differensierer veldig ut ifra hvilke stoffer det er som inntas. Hvor lenge symptomene vil vare er også noe som vil variere ut i fra person til person men også selvsagt ut ifra hvilke stoffer det er du inntar.

Det sies at abstinenssymptomer vanligvis kan forventes i alt fra 5 dager til over to uker ved langtidsbruk av de fleste rusmidlene eller legemidlene en får tak i. Noe som vil få dette til å variere er hvor lenge du har brukt stoffet, om du har kombinert det med andre stoffer, om du har drevet med langtidssbruk av stoffene før i tillegg til genetisk eller arvelig disposisjon som gjør deg sårbar for utvikling av for eksempel psykose- eller stemningslidelser.

Nå skal det jo også være sagt at en ''aldri'' oppnår samme effekt av heroin som man gjorde den første gangen. Noe som gjør det veldig lett for folk flest og ha lyst til å innta mer neste gang (det er her uttrykket ''Chasing the Dragon'' stammer fra).

Vanlige abstinenssymptomer ved bruk av opioider kan inndeles i:
Fysiske symptomer;
  • Muskelsmerter og kramper
  • Magekramper (kolikksmerter)
  • Kvalme og oppkast
  • Rask hjerterytme (takykardi)
  • Uvilkårlige muskelsammentrekninger (frostrier)
  • Svetting
  • Vekslende varme- og kuldefølelse
  • Diaré
  • Skjelvinger
  • Søvnløshet
  • Forhøyet blodtrykk (hypertensjon)
I og med at en kan kjenne på så mange fysiske symptomer så er det ikke så veldig rart at de fleste også vil kjenne på en del psykiske abstinenssymptomer. En kan jo sette det i sammenheng med at kroppslig ubehag veldig ofte fører til angst og generell uro. Angst får en jo fordi at kroppen oppfatter en eller annen form for fare, og ved bruk av tyngre stoffer, som for eksempel opioider, er det jo ofte gode grunner til at en vil bli bekymret.
Psykiske symptomer;
  • Angst og uro
  • Psykose (ved søvnløshet eller i kombinasjon med andre rusmidler)
  • Aggresjon og økt irritabilitet
  • Depresjoner
  • Økt trang til å ruse seg
For å se sammenhengen mellom trangen til å bruke rusmidler igjen så kan en se på abstinenssymptomene ved bruk eller misbruk av andre rusmidler. Det er noe som kan gi et slags bilde av hvorfor ''suget'' blir så mye sterkere ved bruk av opioider sammenlignet ved bruk av amfetaminer.
Abstinenssymptomer ved amfetaminbruk;
  • Nedstemthet (dysfori)
  • Irritabilitet
  • Tretthet
  • Intense drømmer
  • Økt spising
  • Aggresjon
  • Angst
  • Økt søvnbehov
Så til slutt da så vil jeg jo også legge til at det er vanskelig for folk flest å søke behandling for avhengighet av noen slags form. Det er mye stigmatisering rundt alle former for rusmidler og misbruk av de, og det vil jo ha en så kalt ''ringvirkning'' i form av at en ikke har tilgang på de hjelpemidlene som strengt tatt kan være nødvendige.

Det kan innebære medisinering, oppfølging og ikke minst informasjon om hva disse stoffene gjør med kroppen din. Med riktig informasjon vil du kunne sette kroppslige reaksjoner i sammenheng med abstinensene dine og det vil jo i seg selv kunne redusere følelser av angst og uro - noe som igjen vil kunne redusere sannsynligheten for at du skal ville innta mer. Helsepersonell vil også ta på seg oppgaven i å overvåke deg sånn at det i seg selv vil gjøre at du kanskje ''kjenner mindre'' på symptomene dine selv.

Rusmidlene står ansvarlige for dødsfallene, men en kan jo anta at mange flere ville overlevd eller redusert skadeomfanget hvis de hadde kommet i kontakt med helsevesenet i tide.