Tja, som formann i et borettslag er dette kanskje litt utafor; røyka noe syntestisk cannabis, lett å overdosere, og endte med at jeg rulla rundt på plenen som er fellesarealet, med en laptop jeg tviholdt i hele veien, midt på lyse formiddagen en sommerdag i julimåned. Jeg følte at jeg bare måtte rulle nedover mot utkanten av hagen, det var det mest riktige der og da, som om det var en kraft som dro meg mot skrenten. Igjen midt på lyse dagen; og det fikk mine gode venner som plutselig (og heldivis) så meg til å eskortere meg raskt, men stablende inn i hus igjen. "Det ingen kommer i håg har inte hendt". Og så er det greit å huske på at "alle andre" bryr seg minst like lite om deg som du bryr deg om dem.