Jeg bodde på barnehjem i 13-14-15 års aldern og ble venn med en gutt som introduserte meg for bensin sniffing, glad jeg slutta i tide for å si det sånn. Rusen etter hver gang man sniffer varer jo bare et halvt minutts tid, og da er man SKIKKELIG på trynet, man klarer ikke regulere dosen på noen måte, man sniffer til det smeller og da makter man ikke fortsette å sniffe før man kommer til seg selv igjen og gjentar "prosessen". Husker en gang jeg var hjemme på perm fra barnehjemmet og det var min tur til å grave nesa i bensindunken (satt med en kompis og sniffa etter tur), rett etter det sa pang så klarte jeg å snu bensindunken opp ned, og jeg klarte ikke snu den rundt igjen, heh.. det er faen ikke stabilt å tenke på nå som jeg er blitt snart 40 år og voksen. Kompisen min bare sto og lo. Det lukta bensin mange dager etterpå, var vegg til vegg teppe på gulvet. Når jeg tenker over det nå så vil jeg påstå den situasjonen føyer seg inn i rekken over ganger jeg har lurt døden, en liten gnist der og man kunne blitt temmelig svidd. Min stemme på verste dopet går vel forresten til krokodil, som en over her nevnte, skulle vært temmelig nøden om jeg hadde kjørt i meg det.