Jeg håper det ikke er sånn att folk er i tvil om hva jeg syns om det å få barn "midt i en krigssone", eller hva jeg syns om IS eller annen religiøst motivert krig og terror.

Men jeg tror også att det er tilnærmet umulig for folk i den vestlige/kristne delen av verden å skulle skjønne en slik motivasjon.
Det har selvsagt vært og er en glidende overgang, men de siste 300 årene har vært mer preget av tvil en tro for "vår del"
I dragsuget etter det, har vi gått i gjennom 2 verdenskriger samt 2(3) ismer og bekjenner oss vell i dag til $ $ $ mer en noe annet.

Tror mye av det folk føler på i møte med radikal islam også går på sin egen "gudløshet"