– 1: Før du begynner å dyrke noe i stor skala, som du har tenkt å levere til en grossist eller noen få kjeder. Ja, da må du ha kontrakt på varelevering. Ellers blir du sittende med en (svær) haug varer, som du ikke blir kvitt.

– 2: Å ta frø o.l. fra varer du kjøper i butikken o.l. er å begå sitt næringsmessige selvmord. Med disse frøene kan det følge med en rekke leie sykdommer og mye annet. Er sykdommen lei nok, så kan du ikke dyrke den planten der på en del år. Dette kan i noen tilfeller dreie seg om mange år. Et eksempel på en sykdom som kan desimere et drivhus med tomater, auberginer og kanskje paprika/chili er tørråte.

– 3: Skal du ha nubbesjangs, så må du sette deg inn i gjødselmengder gjødseltyper, sykdomsbekjempelse, skadedyrsbekjempelse m.m. Ellers blir produksjonen så lav, at du ikke kan forsvare fyringsutgiftene en gang.

– 4: For å få minst mulig fyringsutgifter pr. enhet dyrket vare, så må arealet være størst mulig og du må produsere mest mulig pr. areal.

– 5: Så har vi fyring ja...
I Norge er fyringsutgiftene ganske så stive. Denne fyringen har et visst klimaavtrykk for å si det slik. Faktisk så er det bedre for miljøet å dyrke tomatene i Spania, og frakte dem til Norge. Det forsvarer seg bedre økonomisk også.

Skal du dyrke noe, så tror jeg den beste idéen er å bruke hydroponi o.l. i kjellere o.l. i svære kontorbygg o.l. Der den dårlige CO₂ rike inneluften blir sendt til plantene, der dem gjør dette + vann til oksygengass igjen med grønnsaker/krydder. Det eneste du trenger da er utstyr, løsninger av næringssalter og lys fra lysdioder. Fyring og CO₂ står de i kontoret for.