Jeg er mann, men kan si det slik: jeg hadde nok aldri blitt sammen med en uføretrygdet. Det har ikke med fordommer å gjøre, men med livet ellers å gjøre. Det blir så ufattelig vanskelig å leve i takt med hverandre hvis den ene er frisk, jobber og er aktiv mens den andre er ufør.
Annerledes blir det selvfølgelig etter å ha levd et liv sammen FØR en av partene blir ufør!

Kan ta et eksempel fra jeg var ung, som har fått meg inn på dette sporet: jeg var en ung kar under utdanning, som hadde mål og planer i livet. Ungdomskjæresten gjennom flere år hadde det ikke. Hun droppet ut av ulike linjer på vgs 4 ganger tror jeg. Men vi elsket hverandre høyt og gjensidig.
Jeg fikk min første heltidsjobb og måtte flytte en liten bit for å ta jobben, leide en leilighet og hun ble med, stadig uten å ha fullført vgs. Jeg prøvde å si at nå flytter vi på nytt sted, du må jo gjøre noe, ta en deltidsjobb om ikke annet. Etter et antall uker gikk hun på det lokale kontoret og meldte seg arbeidsledig, men fulgte aldri opp det mer.
Summen av dette var at jeg jobbet ca 120%, betalte strøm, leilighet, tv, Internett, mat, ferier og alt livet krever. Hun satt hjemme i sofaen pg drakk Pepsi Max eller saft, sendte sms og maste om jeg kunne kjøpe med ditt og datt hjem. Hun røyka og, men jeg nekta totalt å bruke pengene mine på hennes tobakk så der masa hu på foreldrene sine.
I sum føltes dette så utrolig pyton for meg at etter ett år ba jeg henne flytte hjem og gå skole, og noen mnd senere avsluttet jeg forholdet. Jeg følte det som jeg var en forsørger, brukte MYE på henne og hun prøvde ikke en gang. Jeg ville et sted i livet både økonomisk og ellers og måtte avslutte. Hun ønsket barn, jeg er så usannsynlig glad at jeg aldri gjorde henne gravid!!! Elsket henne høyt, tenker fortsatt på henne flere ganger i uken men det gikk bare ikke!!
Hvor vil jeg?? Jo, poenget er ikke nødvendigvis at folk søker rikdom og status gjennom partners yrke, stilling eller inntekt. Poenget er at det kan bryte deg fullstendig ned, og holde DITT liv mye tilbake hvis du ikke finner en som er på samme hylle som deg selv i livet. Vi to var definitivt på to ulike hyller, og er det enda.
Nå har hun fullført utdanning og er i fast jobb siden mange år tilbake, bor i en leid leilighet og det virker som ting går bra, selv om hun konstant har lite penger de gangene jeg snakker med henne.
Selv er jeg på et helt annet sted i livet både økonomisk og familiært.

For meg kunne det aldri i verden funket å bygge et liv sammen med en slik, det er bare slik det er.

To på samme hylle har ofte lignende drømmer og mål, jeg tror det er der kollisjonen kommer. Man blir redd for å være forsørger for partneren sin, og ikke komme noe sted.

Så mitt tips, dropp Tinder og damer fra vestkanten, de som spiser salat, går på treningsstudio og låner pappas Porsche.

Let på ditt eget nivå, og det er kanskje ikke på Tinder?? Alt blir lettere og du slipper skuffelsen, uansett om markedet er smalere der. Det finnes ufattelig bra damer og menn som er uføre av en eller annen grunn, jeg har flere venner i kategorien.

Lykke til