Jeg har kjent henne siden jeg var liten gutt, uten at jeg hadde noe forhold til at hun var spåkone den gangen jeg var liten.
Hun døde 2016, og jeg tenkte på henne og bestemte meg for å google, for å se om noen flere har skrevet om henne.

Og når jeg ser din historie, så har jeg en historie selv, fra når jeg var 8 år.
Jeg var hjemme og hadde lyst på kakao, jeg gikk på kjøkkenet og satte på plata med kakao som lå oppi kjelen. Rastløs som jeg var som liten gutt, tenkte jeg at jeg skulle gå opp på rommet mitt (2etg), og spille litt mens jeg ventet på kakaoen. Rett utenfor kjøkkenet var stua, og der lå min mamma og sov på sofaen.

Kort fortalt så ringte fasttelefonen våres hjemme, jeg ble nysgjerrig og gikk ned mot trappa for å lytte. Da jeg rundet hjørnet av trappa, hørte jeg min mamma si i halvsøvne og panikk "Ja, jeg skal gjøre det med en gang". Jeg tok et par steg til, og så det kom røyk fra kjøkkenet. Og da innså jeg "Jeg hadde glemt hele kakaoen!".

Sima Khan ringte fra sin fasttelefon i Drammen til oss i Bærum for å si at vi måtte slå av den plata nå, før det blir brann.

Aldri i verden om noen kan forklare det logisk, hvordan hun visste det. Det er i teorien umulig å vite at det.

Jeg har aldri glemt det, for hadde ikke hun ringt, kunne min mamma ha dødd av røykskader, for jeg var helt lost i Super Nintendo. Og det tror jeg hadde blitt vanskelig å leve med resten av livet.