Kaste lys over situasjonen? Det råder liten tvil om at trygdesvindel forekommer og at det er et alvorlig samfunnsproblem. Særlig i samfunn slik som Norge, hvor systemet i det vesentligste er bygd på tillit. Det er nærliggende at det er store mørketall, utover det NAV selv avdekker og rapporterer.

Hvem disse personene er? Det kan være så mangt. I det store og det hele tror jeg de fleste vil kunne være tilbøyelige til å prøve å lure systemet, så lenge man har noe å tjene på det. Så har man de som gjør det, og de som velger å ikke gjøre det. Med bakgrunn i det er det lite hensiktsmessig å skulle prøve å karakterisere en typisk «snylter».

Det jeg imidlertid er overbevist om, er at mange av de som i dag mottar trygd med fordel kunne ha bidratt i samfunnet i større grad enn de gjør i dag - i ulik grad og på ulike måter riktignok. Det tror jeg alle ville ha vært tjent med, men her har nok systemet også noe av skylden, i og med at det ikke stilles noen ytterliggere krav etter at man har fått innvilget uføretrygd.

Videre vil jeg ikke ytterliggere utdype hvilke diagnoser jeg spesifikt legger i begrepet «I-lands»-diagnoser. Det jeg likevel kan si er hva jeg legger i begrepet. Jeg betrakter det som diagnoser som blir stilt som en utilsiktet konsekvens av at vi i Norge i dag har det for godt. Med en gang man føler seg litt sliten, slapp, utmattet og nedstemt eller møter litt motgang, drar man til legen og får stilt en eller annen vag og diffus diagnose, som er vanskelig å etterprøve. Vi har glemt at livet har sine opp- og nedturer, og at man tidvis bare må stå i det.

Selv om det virker som om at mange tror det, så lever vi ikke i en utopi. Noen ganger må man være realistisk. Det blir bare tydeligere og tydeligere at vi ikke kan fortsette som i dag. Det er ikke bærekraftig, og pengene renner ut fortere enn vi tror.