Hm, det spørs ..
To foreldre som ruset seg, så har alltid hatt det på nært hold og det har vel styrt hverdagen min lenge før jeg brukte det selv (har hatt en fin barndom selvom)

Da jeg starta i 8 klasse fikk jeg venner som var i 10 klasse, og ble plutselig ikke erta av klassekamerater lengre. De drakk og det starta jeg med og, og de røyka hasj og det prøvde jeg og. Lot det være med det da.

To år senere flyttet jeg på ungdomshjem og da ble det hasj, amf, tabletter etc. Flytta derfra noen år senere men fortsatte å eksperimentere.

Og jeg hadde kontroll. Røyka bare og tok en amf-binge i ny og ne. Når jeg var 18 år (2015?) ble jeg innlagt på en utredningspost (egentlig ville jeg bare ha en sykmelding), og der møtte jeg jo flere. Vi fiksa noen xanorer hver, og jeg måtte kjøpe med utstyr til de to andre, siden jeg var den eneste med utgang. Såklart ville jo jeg og ‘prøve’ da, tross alle advarslene og prekene mor&far kom med «amfetamin og/eller sprøyter må du aldri røre, for det blir du glad i»
Jeg prøvde og erfarte at det ikke er noe som heter å prøve nåla (for min del hvertfall)

Siden tror jeg ikke jeg har hatt en dag rusfri, utenfor institusjoner, før i år faktisk �� ..

Konklusjon:
Rusinga starta med litt fest og røykings i 8 klasse, men karrieren starta vel med første justeringa.