Nja...
Jeg tror at nok at 'ola og kari nordmann' klager litt for lett og litt for ofte med tanke på folketallet i dette land.
Hvis du setter Norge opp mot mange av storbyene rundt om i verden med tanke på folketallet, så mener jeg at vi faktisk har det ganske så bra her.

Jeg er selfølgelig enig i mye av det du skriver og har mang en gang tenkt samme tanke.
Men i bunn og grunn vil jeg påstå at vi har det ganske bra, selvom vi faktisk ikke har nok sykehusplasser/aldershjem, ny-renoverte skoler og veier. osv.

Jeg har selv opplevd å ligge på sykehus, på feil avdeling i itilleg til gang plass i over 2 uker.
Etter 'endt ""behandling"" fikk jeg aldri ferdig stillt noe diagnose. Og har fortsatt den dag i dag problemer med plagene de aldri fant ut av. I løpet av perioden, avhengig av hvilken vakt lege som var 'på', fikk jeg 5 forskjellige (feile) svar på hva som feilte meg.
Men det var nå bare et eksempel.
Det er nok mange som har har lignende erfaringer som jeg har.
Men uansett hvordan jeg ser på det, har vi fremdeles gratis sykehus som inkl. gratis sengeplass, mat/drikke, medisiner (som innlagt pasient), i tilegg til medisink behandlig.
Gratis drosje rekvisisjoner osv.
Vi har også den friheten til å velge komunalt eller private sykehus.
(Selv om private koster flesk)

Uansett skal det sies at man i Norges land ikke 'må' være uteligger. Man klarer alltid å skaffe seg et sted å bo. Selv om det finnes uteliggere i Norge, tror jeg at en stor prosent anndel av dem har "valgt dette selv "- på en eller annen måte da som oftest pga. rusbruk.
Om det er rusmisbruket som gjør at man ikke har råd til å betale husleige, finnes det i vårt kristlige sammfunn forskjellige herberg og instutisjoner om krisen virkelig er der.

Sosial og trygde utbetalinger er langt i fra noe å bli rik på, men så er vel det heller ikke hensikten.
At uføre trygden ikke holder mål er en annen ting, og det er synd at enkelte om ikke mange som får livet sitt ødelagt i en ulykke f.eks - i tilegg må selge hus og hjem med mer, fordi at trygden ikke holder mål over hodet.

Men så igjen, med tanke på latskap lever vi -meget- godt.
Jeg vet om flere personer som ALDRI har hatt en jobb. De har bodd i egen leilighet i 7-8 år og "klarer seg helt greit" med tanke på omgivelsene.
Dette er personer som overhodet ikke vurderer skikkelig arbeid som en inntekt, men alikevel har de penger til husleige, mat, og evt. alkohol til festligheter.
Leilighetene er gjerne delvis møblert og resten går som oftest på vennetjenester.
Rusmidler/rusmisbruk behøver ikke ha noe med saken å gjøre her.

Jeg vil ikke påstå at de har det så veldig fint, de har ikke flust i penger og man hører gjerne at dem ikke har penger hver gang man er med dem. Alikevel kan de sitte med en 'six pac' og si akkuratt det.
Alkohol er som kjent dyrt i Norge, men sosial klienter har muligheter til å gå på fest en gang i blandt.

Sosial kontoret eller NAV, gir penger til Husleige, Strøm, Livsopphold. Og hvis man i tilegg driter deg ut og bruker pengene før enn planlagt, er det fullt mulig å få utlevert en matkuppong i tilegg til et lite Krisetillegg om man da ikke er en gjenganger som en frekk og kravstor rusmisbruker.
__

Som sagt tidligere, synest jeg personlig at vi er veldig flinke til å klage.
Vi ser ikke det vi faktisk har, for vi vil stadig ha det bedre.

Bare i London bor det dobbelt så mange innbyggere enn hva det gjør i hele Norges land, om jeg ikke tar feil.
Amsterdam, Berlin, osv. er bare få eksempler på det samme.
For ikke å snakke om USA.

Hvis man setter det i et perspektiv, føler jeg selv at jeg ikke har det så allerværst.
Jeg overhodet ikke er rik, og har mindre enn 200 k i inntekt i året.
Fremdeles har jeg råd til å eige en leilghet, ha barn og bo komfortabelt.
Jeg kunne alltids trengt mer, men jeg klarer meg.

Etter å ha sett endel programmer om status rundt om i verden, da spesielt tidligere sovijetunien, 'føler jeg meg heller heldig'.
__

Jeg er enig i det du skriver, men har slått meg til ro med hvordan det er.
Selv om jeg med ettertanke til tider kan grubble på hva statskassen egentlig går til.
Det kan virke som staten venter på ett eller annet. Ettersom det kan virke som om alt går på å spare, spare, spare.

Jeg kunne ønske at staten satset på pengene på bedre veier, renovering og utbyggning av skoler og sykehus.
De kunne også ha fjernet eller halvert avgifter og bompenger, spesielt da jeg aldri ser noe forbedring ut i fra de pengene de tar fra oss med tanke på avgifter på bil, bensin og veier.

Et stort tema. Et vanskelig tema.
Et tema som er uhyre vanskelig å gjøre noe med.