Sitat av
Sky
I all den tid vi grunnleggende sett forstår bevissthet ekstremt dårlig, med unntak av mentale fenomeners korrelasjon med hjerneaktivitet, er det ingen a priori spesielt god grunn til å sette subjektivitet, forstått som følelsen av å være et selv eller et subjekt den kontinuerlige strømmen av opplevelse skjer med, som forutsetning for bevissthet.
Mjo, det tror jeg. Den oppfatningen støtter seg på introspeksjon, som er den eneste måten vi kan observere bevissthet direke. Selvsagt en veldig feilbarlig metode, siden den er, vel, subjektiv. Det er bevisstheten som observerer seg selv, så og si. Jeg kan ikke observere mine egne tanker og følelser uten å
være observatøren, hvis du skjønner.
Det kan tenkes at ting som tanker, følelser, språk og andre kognitive funksjoner, deriblant dette selvet, ikke er bevissthet i seg selv, men heller ting som oppstår i bevissthet.
Ja, jeg tror ikke hverken følelser eller tanker
er bevissthet i seg selv. Jeg tror følelser er en nødvendig forutsetning, fordi for å ha en oppfatning av å være noen så må du få en eller annen info om hva som skjer i denne "noen". Jeg tror kropp er mer sentralt i bevissthet enn vi kanskje er vant til å tenke. Jeg tror heller ikke språk er nødvendig for bevissthet, men det er trolig nødvendig for det nivået av bevissthet vi har nå. Det trengs et verktøy for å lage mentale bilder/kart av ting som ikke er fysiske og konkrete.
Denne følelsen av å være et jeg eller et selv kan for eksempel være et resultat av tenkning - å tenke uten å være bevisst at det tenkes.
Følelsen av å tenke, liksom? Det er litt det jeg mener, tror jeg. En opplevelse av at du tenker. Det må innebære en slags bevissthet av at det er deg denne tanken er i. Cogito ergo sum
Det virker i det hele tatt ikke spesielt kontroversielt å hevde at man kan oppleve bevissthet fritatt fra dette selvet. Det ser også ut til å være en påstand med godt fotfeste i neurologien.
Kan du forklare hva i nevrologien som underbygger det? Genuin nyskjerrighet altså, ikke for å teste deg. Jeg er absolutt ikke nevrolog, men så vidt jeg har skjønt er det godt grunnlag for å hevde en bottom-up oppbygning av bevisstheten, der mentale prosesser og et selv må være tilstede for at en person viser tegn til å være bevisst. Spesifikt utfra hvordan pasienter med skader i diverse hjerneregioner påvirkes. Du kan vise (en svært begrenset) bevissthet selv om du mangler hele cortex, mens skader du øvre del av hjernestammen går du i koma.
Hva nå enn det er som får hjernen til å produsere dette jeg-et, kan den vel godt slutte å gjøre det uten at "lysene slukker"?
Med "lyset slukker", mener du tap av bevissthet? Nei, jeg tror egentlig ikke det, men jeg er veldig åpen for at jeg tar feil hvis du kan fortelle om et eksempel. Hvis du snakker om våkenhet er jeg enig, du kan godt være våken uten å ha subjektivitet eller være bevisst.
Uansett er bevissthet særdeles vanskelig, og forholdet mellom bevissthet og selvbevissthet, eller følelsen av å være et subjekt, er uklart.
Ja det er nettopp det, bevisstheten er ikke tilgjengelig direkte, uten gjennom selvet. Ikke akkurat det mest pålitelige vitnet.
Altså ts, si fra hvis du synes dette sporet for mye av det du egentlig ville diskutere...
Sist endret av *pi; 1. mai 2020 kl. 22:28.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.