Kanskje ikke ikke TM vil ha noen moralpreken, men det må være rom for andres synspunkter. Jeg ønsker ikke å moralisere for noen.

Jeg vil bare påpeke en et par ting som jeg blir oppmerksom på.

Det virker for meg veldig ubehagelig at en forelder skal være opptatt av sitt barn seksuelle velvære i en slik grad at forelder finner det naturlig å gi sin sønn hans første erfaring med prostitusjon. Det virker på meg som at Far TM gjør dette i beste mening og at han virkelig ønsker å gi sin sønn en flott 18-års oppmerksomhet. Det virker på meg som om Tm kanskje ikke helt er oppmerksom på det upassende aspektet ved denne tanken. Jeg tror kanskje Ts mangler innsikt i en del "sosiale koder" og det er kanskje ikke hans skyld. I psykiatrien kaller de det "antisosial" adferd. Gjennom denne tiltenkte gesten til sin sønn er det ting som kanskje antyder at TM mangler en del "emosjonell innsikt" og forståelse, samt en del empati, ansvarsfølelse og evne til å sette seg inn det normale sosiale samspill. Samtidig gir TM utrykk for en del vulgere holdninger og pluss ett veldig overfladiskt og grunnt livsverdigrunnlag.

Jeg skriver ikke dette for å slenge dritt. Jeg skriver dette for å gi dere innsikt i ett komplisert symptomebildet.

Det dukker med en gang opp et par spørsmål som jeg undrer meg over selv om det egentlig ikke utgjør så veldig stor forskjell.
Bor far og sønn under samme tak?
Bor sønn hos mor?
Er foreldrene sammen?
Har far eventuelt avklart denne bursdagen med mor?
Har sønn ytret ønske om å få denne "gaven" av far?

En "far" generelt ville gitt sitt barn en 18-års gave som virkelig gledet og varmet, og som bekreftet på en sterk og dyp måte at hvor høyt elsket man er av far. Et bekreftelse på den ultimate kjærlighet mellom barn og sine foreldre.

Jeg tror at TM ikke har forståelsen til å se verdien av disse emosjonelle relasjonene som i et far og sønn forhold er den naturlige måten og samhandle på. Jeg tror at far TM virkelig vil gi sin sønn det beste gaven han kan finne på. Ut i fra sine forutsetninger.

En skulle anta at det kanskje ville være pinlig og ubehagelig å få en slik gave av sin far.

Konklusjon: Enten er ikke dette sant, eller så er det mye som tyder på at "far" har en nevrologisk forstyrrelse. På det grunnlaget ville det vært mulig å forstå ham. Psykopati er et stort handicap, og mangel på emosjonell innsikt og empati kommer gjerne til utrykk på denne måten.

Beklager "trondmorten" for at jeg skriver om deg og ikke til deg, men du trenger ikke moral, du trenger kanskje mer hjelp, eller forståelse når du trakker feil. Jeg håper likevel at du vil revurdere gaven til din sønn. hvis det er normalt for dere så gi det til ham en annen gang hvis du føler for det, men på 18-års dagen tror jeg det passer bedre å gi ham en gave som reflekterer fars omtanke og kjærlighet til sitt snart voksne barn. Noe som er mellom dere, og ikke noe som er mellom han og en prostituert.