Hadde en sprø hendelse for noen måneder siden, da jeg og naboen fyrte opp en nattings sammen. Vi bodde begge i studentboliger, hvor hvert hus består av fire fløyer og hver fløy består av fem rom, kjøkken og bad.

Vi tok en jay på trappa utenfor huset, og slepte oss innover. Naboen bestemmer seg for å ta kvelden, mens jeg ser det som min plikt å dele tanker og meninger med engelskmannen som bodde noen rom bortenfor. Jeg setter meg ned hos ham og lirer av meg noen usammenhengende setninger før jeg bestemmer meg for å ta kvelden selv. Idet jeg tar tak i dørhåndtaket merker jeg at det svartner, og før jeg vet ordet av det våkner jeg opp på gulvet til engelskmannen med et tørkestativ over meg. Engelskmannen hadde på det tidspunktet et brukket ben, og var derfor ikke kapabel til å ta meg imot da jeg ifølge ham først hadde ramlet over tørkestativet hans og deretter slått hodet i en stol. Det hadde visstnok gått rundt et halvt minutt før jeg hadde våknet.

Jeg bagatelliserte hendelsen, overbeviste engelskmannen om at alt var i den skjønneste orden og åpnet døren. Jeg kom ut av rommet og merket noen sorte prikker foran øynene som vokste seg større og større. Iløpet av et sekund hadde det sortnet helt, og jeg kunne absolutt ikke se. Jeg skjønte at dette umulig kunne være bra, og for å ikke krasje borti vegger eller dørkarmer bestemte jeg meg derfor for å fortsette turen bort til rommet mitt (20m) krabbende. Det tok meg gode tre minutter med treg krabbing før synet endelig kom tilbake og jeg kunne slepe meg til sengs.

Til dags dato har jeg ingen anelse hva som forårsaket det, men det var sprøtt som satan mens det foregikk!