jeg er ganske enig med Spawn2 her, selv om det ikke var noen autoritære figurer som grep inn tidlig, så er det ingen grunn til å ikke forstå at man tukler med kroppens kjemi "ustraffet"!
Det er mange som har blitt mobbet, jeg har selv blitt det, men jeg hadde (or har) fortsatt muligheten til å forstå meg selv og mine grenser (kanskje bedre enn om jeg ikke hadde blitt mobbet).
Jeg har prøvd morfin, men forstod at det ikke var noe særlig - jeg har vært nærmest avhenig av benzo'er, men sluttet tvert da jeg forstod hvor mye av meg det tok opp, vil man slutte, slutter man, erstatter en avhenighet med en annen.

kanskje det bare er meg og min mangel på empati, men slike "gråt med meg og min forferdelige historie" minner meg for mye om de blå sidene i Hjemmet eller Allers, eller denne ukens hot-story på Oprah Show.

Én persons erfaringer tilsier ikke at en annen vil ha de samme, å bruke Timothy Leary og Wiliam S. Burroughs (good ol' Bill Lee) er vel et godt eksempel, begge har vel (seg imellom) brukt det meste som kan brukes, uten å rapportere samme resultat som DonVito.

Do what thou wilt