Dere må ta en seriøs prat sammen, det er allerede godt etablert. Du sier hun ikke er poly, men jeg lukter en god dose poly i denne saken, hun vil bare ikke kalle seg selv det for at du skal være mer komfertabel oppi dette. Kanskje håper hun at du skal bli komfertabel med tanken gitt litt tid. Men det er barespekulasjon fra min side.

Du må sette grenser for degselv også her, ikke gå med på alt om det går imot dine prinsipper. Det kommer ingen av dere til gode om du sier ja til noe såpass viktig som du ikke kan stå for. Da er det bedre å bare være venner, enn å risikere og ødelegge alt fordi du blir satt i en situasjon du ikke er ok med fordi du ikke var ærlig om tankene/følelsene dine i saken.


Jeg satt tidligere som nestleder i en BDSM losje... Dette har jeg sett om og om igjen og dette er en dialog jeg har hatt med flere i samme båt som deg, så ta meg på ordet: du må enten akseptere henne for den hun er/vil være eller gi slipp på henne fordi du bryr deg om henne og hennes valg/ønsker. Ingen av dere er tjent på å ha en partner som går inn i noe uvillig. Det skader både deg og henne, for hun kommer til og stole på at du mener ja om du først sier ja.

Kommunikasjon er det aller viktigste verktøyet dere to har nå fremover, og grensesetting/respekt av hverandres grenser.