Etter å ha lest første innlegget synes jeg hun oppførte seg noe merkelig, men etter å ha lest messenger-loggen begynner jeg å lure på om du evner å se dine feil og mangler i det forholdet her i det hele tatt. Festival-roting er selvsagt ikke bra, men om dere ikke hadde gjort det offesielt etter 5 mnd (Jeg hadde blitt ganske usikker om jeg rota med en dude så lenge, og han ikke på noe tidspunkt i løpet av den tiden indikerte at han ville vi skulle være ekslusive). Det sier du jo forøvrig lengre oppe her at du godtok. Det at hun betegner seg selv som selvdestruktiv er jo noe hun bør jobbe med, absolutt.

Du sier at du er så chillax og at du ikke maser eller ringer osv når hun er ute, men når hun prater med en annen fyr på fest i 15 minutter uten å se på deg, så blir det en kjempe greie? Om samboeren min hadde forventa at jeg i festlig lag skulle prata med han hvert 15. minutt, så hadde vi ikke vært sammen lengre. All kontakt kvinner har med menn dreier seg ikke om flørting eller sex, jeg har flere guttevenner som jeg ser på som brødre, intet annet.

Om man skal være i ett forhold med ett annet menneske over tid, så krever det gjensidig respekt, tillit og raushet. Her ser det ikke ut som om dere pr nå har noen av delene. Alt hun gjør virker å bli tolket i verst tenkelige mening, og at hun "moralsk sett spytter deg i trynet", og prøver å "trigge" deg. Det er helt tydelig at du på ingen måte hverken har tillit eller respekt for henne. At en sånn fiktiv situasjon kunne bli blåst opp så vanvittig er litt skremmende, du må gjerne være frustrert og irritert, men å prate til noen man er glad i er ikke ok på noen måte. At du ikke får svara du vil ha etter å ha kalt hu for en drittkjerring er ikke overraskende i det hele tatt.

Du skriver også at du tidligere har hatt en diskusjonsstil hvor du beskylder henne for ting, men at du har omformulert deg. Det finnes svært få, om noen i det hele tatt, som responderer spesielt positivt på å bli beskyldt for noe. Som regel går det en av to måter: de går rett i forsvar, eller rett i angrep. At du senere har "en mykere fremtoning" hjelper sannsynligvis ikke så mye, skaden er på en måte allerede skjedd. Forøvrig synes jeg jo det er ganske relevant å ta opp måten du tar opp ting når dere diskuterer. Det handler jo ikke om at hun er manipulativ eller prøver å forvirre deg. Om jeg hadde blitt snakka til på den måten du gjorde i den loggen, så hadde det vært kroken på døra. Ikke bare ber du henne "drite og dra", sier hun er "skrudd i huet", drar inn en hel masse andre folk som er på "laget ditt" og sier at du er enig i at du bør dra, du drar det hele veien til 8. klasse på ungdomskolen og slår opp på messenger. Over en fiktiv situasjon som ikke har inntruffet, og hvor hun i bunn og grunn har svart allright på det. Hun sier jo at hun ville prata med deg og funnet en løsning som hadde vært fin for alle. Jeg forstår virkelig ikke at det er mulig å hisse seg så jævlig opp fordi hun ikke ordrett sier det du vil høre. Som flere her har nevnt holder hun seg saklig hele veien (jeg tar av meg hatten for henne, for hadde det vært meg hadde du faen meg fått så øra flagra), iallefall i den samtalen. '

Hvis man ikke har tillit til partneren sin, ikke greier å holde seg for god til å prate til noen på den måten (jeg har vært jævlig sinna på samboeren min selv, men aldri har jeg tillat meg å prate sånn til han), og heller ikke tolker noe som helst i hennes favør, da får dere bare holde dere vekk fra hverandre. Å prate til partneren sin på en slik møte ødelegger noe helt grunnleggende i ett forhold, hun kan ikke lenger stole på at dere er på lag. At du oppriktig bryr deg om henne, eller at du ikke går rundt og egentlig er jævlig forbanna for noe helt annet.

Jeg er kanskje harsh nå, men jeg må si at jeg synes det er endel ting her du bør sette deg ned å virkelig reflektere over. Det betyr ikke at du er ett dårlig menneske, for vi gjør feil i forhold alle sammen. Noen ganger havner man i forhold hvor man fremkaller det verste i hverandre, uten at det betyr noe mer enn at man ikke er noen god match. Det virker som om du iallefall er åpen for at du ikke er feilfri, og det er definitivt en god start. Kanskje du i fremtiden har mer å vinne på å vise deg mer sårbar, det er vanskelig og skummelt, men ofte er folk langt mer mottagelige for å se på seg selv om de forstår at det de gjør, gjør deg vondt. Så istedet for å ta opp ting slik: "DU overser meg totalt og ignorerer meg på fest", kan det være lurt å gjøre slik istedet: "Det gjør meg usikker at du ikke virker så interessert i å omgåes meg på fest, kan vi gjøre noe med det?". Man er som regel mer positivt innstilt til sistnevnte metode. Når man begynner å bli irritert på mennesket man er i forhold med, så er det veldig fort at man blir fryktelig negativ til absolutt alt. De puster feil, de lager mat feil, de kaster søpla feil, osv osv. Da må man ta seg litt i nakken, og tenke at "de vil meg sannsynligvis godt, og nå er jeg vanskelig å ha med å gjøre, og lite raus". Om man legger godvilja til, så gjør sannsynligvis de det samme.

Ellers legger jeg med en link fra "side2", sida er nok så som så hva råd anngår, men John Gottman er en ganske anerkjent parterapaut: https://www.side2.no/helse/6-sikre-t...-ryker-4571240