Ja, det er strafferettslige konsekvensene som ville stoppet meg fra å gjøre den tenkte handlingen, ikke omsorgen for den fiktive personen du skisserer. Når det er sagt ville jeg jo aldri funnet på å gjort dette - jeg er jo faktisk svært omsorgsfull mot personer jeg har en relasjon til selv om mitt moralske kompass er bærtur.

Er det en ting jeg sier nei til, så er det hva kristne og third wave/interseksjonalistisk feminisme sier om prostitusjon. Dessuten er debatten og de politiske aktørene totalt korrumpert og korrupt i Norge. Man ansetter de med de verste historiene om tvang, overgrep og gjør dem til leiesoldater, slik som på narkotikafeltet, som går rundt og sier at ingenting er bra med å bruke narkotika og det er aldri en rasjonell eller godtagbar grunn til sexarbeid, og det er forferdelig og dehumaniserende og grusomt uansett hvor man snur og vender på det.

Prostitusjon, som rusmidler, trenger et sett med normer og regler utover å være totalforbudt. Og måten vi spiller på sex i dagens samfunn gjør at jeg med stort sjokk lurer på hvor skamfølelsen er hos alle de som er med på uformelle og formelle seksuelle transaksjoner hver dag, hver uke, hvert år, men blir enormt provoserte av tanken på at legal prostitusjon skulle finnes overhodet.

Anbefaler dere å følge sexarbeidere på twitter, de er ikke enig med kristne og feministiske aktører i dette spørsmålet.
Amnesty har snudd og anbefaler avkriminalisering av sexkjøp. Sexkjøpsloven fucker opp for de prostituerte, og at
lovlig sexarbeid skal være et pariaspørsmål ødelegger også for dem.

Få hue ut av ræva folkens