Jeg fikk utskrevet Quetiapin Sandoz som hjalp meg mye med søvn som igjen ga positiv virkning på hverdagen. Jeg slet ufattelig mye med søvn da jeg opplevde sterk panikkangst når jeg la meg. Jeg tok ikke medisinen ofte da det er et anti-psykotum og jeg ikke er fan av slikt, vil heller 'helbrede' hodet på en naturlig måte, men jeg tok en del annen sovemedisin som hjalp meg en del. Jeg fikk vell på sovemedisiner i typ et år i strekk før jeg kuttet det helt ut. Jeg fant ut etterhvert at bare å vite at jeg hadde sovemedisin og Sandozen som en backup var nok til å klare å sovne med en del 'trening' uten medisinene. Jeg gikk også en stund til psykolog formå kartlegge tankene og opplevelsene, noe jeg syntes hjalp til en viss grad, men det med betraktning at jeg heller ikke snakket med noen andre om det jeg opplevde.
Trening har også vært en stor del av min vei tilbake til meg selv, samt å være blant familie og nære venner. Å sitte alene med tankene sine kan fort bli utrolig destruktivt, derfor er sosialisering en fin ting å tvinge seg ut i.
Min anbefaling er å sykmelde seg typ to uker fra jobb og reise og oppleve litt av hva verden har å by på. Ev. si til sjefen at et nært familiemedlem har dødd og du trenger tid til å samle sammen tankene om h*n mot all formodning skulle spørre hvorfor du sykmelder deg - Noe h*n ikke har noe med.

Edit; skriver på mobil så beklager for eventuelle skrivefeil.