Jeg er 28, og jeg kjenner langt flere som fortsatt holder koken i både 30 og 40-åra som ikke har planer om å slutte. Livet og alt det har å by på har gjort at de ikke har tid til å røyke så ofte lengre, og tar det kanskje på sommeren når de har barnefri eller ferie foreksempel. Hvorfor skal jeg angre på noe som har gitt meg mange flere gode enn dårlige opplevelser? Og før du tenker noe annet, kannabis har sine negative sider og jeg er ingen hverdagsrøyker mer, men jeg vil verken fremstå klok eller full av livsvisdom hvis jeg forsøker å skrive om min egen historie.

Alder er ikke nødvendigvis visdom, bare titt i kommentarfelt i ei hvilken som helst nettavis.