7 mnd..... Jeg er så nedfor at jeg nesten ikke ser poenget med å skrive i det hele tatt i frykt av å bli kritisert eller bare ikke klag andre har det ikke mindre vondt enn deg uansett situasjon osv.

Forstår jo at andre har det vanskelig ikke bare meg, verden er urettferdig.

Men nå kjenner jeg på meg selv at jeg har det ikke bra, alt av lyder, mennesker og være rundt andre hele tiden gjør meg ensom og vondt i sjela at jeg aldri får slappa av.

Jeg syns det er irriterende å spise, sove til en viss tid, stå opp tidlig. Mat begynner å bli totalt uinteressant, jeg spiser bare for å fylle opp et stabilt blodsukker så jeg ikke klikker.

Jeg vil dø, men så tør jeg ikke å dø fordi jeg vet ikke hva som skjer når jeg dør.

Føler meg stygg og ubrukelig, jeg vil ikke ha barn i fremtiden, det virker bare som en byrde, jeg vet ikke hva jeg vil uten rusen heller.

Trodde ting skulle ordne seg litt etter 7 mnd nykter.
Aner ikke hva jeg vil, hvis jeg først begynner med noe som er gøy, så blir det kjedelig til slutt og jeg sitter med samme tankesett.

Er kanskje max 3 timer glad på den Aduvanzen så er jeg like deprimert og like mye tankekjør før jeg begynte med adhd medisiner.

Jeg klør hele tiden før jeg skal sove og innbiller meg at det er insekter som biter på meg når det ikke er det etter antall vask med sensitiv vaskemiddel på 90 grader.

Kan ikke jeg bare få det litt godt? Det eneste jeg vil er å ha det bra, men jeg får jo aldri noe glede uansett rus eller ei.
Er så skuffa og ensom, har penger og nye klær og alt men den kortvarige lykken i materialisme hjelper lite i lengden det og. Klarer ikke planlegge livet når ingenting er interessant i kapitalismen sitt verk.

Rotete innlegg, men jeg trodde virkelig ting skulle bli litt lettere.
Faen altså, griner og en så lei meg over at jeg aldri skal få ha det litt godt engang annet enn å høre på musikk å gå små turer alene, i ensomheten. Klem til dere... Bleh....