Munted Artist:
Jeg vet ikke helt om det kom tydelig nok fram, men det at LSD er en slags gud er noe jeg sier på et fullstendig metaforisk plan. Litt sånn som de gamle romerne hadde guder for de fleste tingene som fantes her i verden så synes jeg det kunne være fruktbart å omtale LSD som en gud som man har et slags hellig møte med når man tripper. MEd det mener jeg ikke faktisk at det finnes en slags kraft som du kontakter når LSD-25 koker hodet ditt, men at det er en av mange måter å tenke på det å trippe på.
men ikke alle er kristne, muslimer, hindu el hva faen.. spør deg selv det du spurte andre som ikke er deg selv om her, og du vil finne din vei til å få utbytte av dette spirituelt. ingen er like og hvertfall ikke på en dybde dette tar deg, tilpass det til deg selv, og la det overraske deg med at du tok feil
Jeg beklager, men denne setningen forstår jeg fint lite av.
andlov5000 og sinkpad :
Forrige sommer lagde vi oss en slags leir i en liten skog. Ble selvfølgelig storm og kunne ikke gå tilbake til huset for det var det streitinger. Tok ikke en så stor dose heller, men kjente definitivt på skogens magi. Kommuniserte sånn passe bra med plantene. Har definitivt planlagt å ha muligheten til å dra til skogs i år også, men trenger en innendørs base å dra tilbake til om det skulle bli nødvendig.
Hjelm1:
Jeg har helt ærlig aldri forstått hvorfor LSD ikke skulle kunne ha noe gudommelig over seg. Husker jeg pratet med en fyr som var helt klar på at azahuasca gjerne kunne ha noe "spirituelt" over seg, men han forsto ikke hvorfor det kunne være tilfellet med lsd "siden det kommer fra et laboratorium".
Nå ligger kanskje noe av problemet at jeg har vanskelig for å utrykke konkret hva jeg mener med at LSD har en "spirituel" dimensjon, og helt ærlig tror jeg ikke så mye på ånder og den slags, har en mer sånn Sam Harris aktig tilnærming (ikke dermed sagt at jeg er spesielt kjent med denne fyren, har bare lest
Waking Up, og fant det han skrev der om syre nokså fornuftig).
Nå snakker du om sopp, men hvis vi først tar for oss ayahuasca så ser jeg ikke helt forskjellen på en medisinmann i amazonas og en kjemiker i Basel. Begge to benytter tradisjoner lært av forfedrene sine for å frembringe et stoff som lar oss nå andre bevisthetstilstander enn de vi er vant med.
Hoffmann gjorde det ved å bearbeide ergot, medisinmannen blander DMT og MAO hemmere.
At soppen vokser av seg selv, og kanskje har gjort det før mennesket fantes gir den jo en litt mystisk aura, men det holder ikke for meg. I så fall finner jeg det like naturlig å tenke på Albert Hoffmann som en slags Prometeus som brakte LSD-25 til jorden.
Når det er sagt så er alt dette bare forslag til ting man kunne tenkt. Jeg tror
ikke at Albert Hoffmann
faktisk er en Prometeus for det 20. århundre, men det er jo et flott bilde.
Til slutt, skal definitivt få ordnet noen tepper og noe røkelse. Skal legge ut bilde hvis jeg syr kappene, og kanskje til og med mekker en magisk stav.