Haha, vi skulle en tur til cubaparken, og saken var jo at vi på en eller annen stuka måte hadde greid å gå oss vill. Så spotter jeg en typisk neger av den klassiske sorten vi alle kjenner til. Sammen med ham rusler det en hvit kar i, tja, begynnelsen av tyveårene. Jeg så hele prosessen fra start til slutt. Hånden med varene, skravle litt. Selvfølgelig på engelsk. Men ærlig talt, vi skulle til cubaparken. Jeg ga faen, stalket dem til de hadde gjort seg sånn circus ferdig og spurte rett ut. Tror de tok greia, for å si det slik. De hadde ingen problemer med å guide oss til rett plass, iallefall. Men jeg hadde nesten litt (bare nesten) lyst til å si til han karen at de virkelige godsakene finner man andre plasser.

Uansett. Det har vært utrolig mye sinnsyk grønt i det siste. Fikk tak i noe nytt av noen andre kontakter, og jeg gikk hjem som om jeg skulle ha drukket en halv liter vodka, eller noe. Den andre gangen (samme greier) var vi fire stykker. Dro ut i skogen på en klippe som vendte utover mot havet. Sola som varmet mot ansiktet, og den friske luften fra havet. Jeg ble så grisefjern at det drøyt.

Først var jeg helt fascinert over en liten koloni med små, blå sopper. To av oss var overbevist om at ja, dette måtte være noen slags form for sopp. De to andre så ikke hva det var vi pekte på engang. Det viste seg at det bare var noen slags blader. Midt i alt dette styret ser en av oss en mann like nede ved en strand. Deretter sier den ene kompisen min at "Det er sikkert sivil! Garantert mange som røyker her!!", med tidenes mest nervøse tonefall. Type, "nå ser jeg livet mitt passere i revy, vi er ferdig". Så kommer denne mannen opp ilag med en annen. Jeg syns de passet til beskrivelsen av sivil. I den tilstanden der var jeg villig til å løpe i sirkler eller hoppe ut i vannet. De to andre selvfølgelig noia av oss, men greide å beholde seg litt rolig. Hah, tenk deg hva de menneskene hadde tenkt hvis de hadde sett fire folk løpe i vill panikk i ulike retninger.

Men neida. Det slutter ikke der, ser du. Da jeg lukket øynene og hørte på musikk fikk jeg veldig milde, vakre visuals som jeg omtrent kunne kontrollere som jeg ville. Noe som resulterte i at jeg ble enda mer fjern. Da vi skulle gå snublet jeg bakover, datt over en ryggsekk, et pledd og havnet hjelpeløs i en grop.

Yes, da.